rant.

Kjære familievenn som i dag følte for å kommentere på og snakke om kroppen min. Jeg syklet derifra i tårer og sinne. Her er det jeg skulle ønske jeg hadde sagt:

Det er en uting i dagens samfunn at mange føler seg berettiget til å kommentere på kvinners kropper og hvordan de tar seg ut. Om jeg er «fin nå» for deg fordi jeg har «tatt av» så mye siden sist vi møttes, så er det meg uvedkommende, for jeg eksisterer ikke for din anerkjennelse eller godkjenning. Jeg syns, som jeg sa klart og tydelig, at jeg er fin uavhengig av vekt. At du responderer med «men jeg syns du er fin NÅ» sier mer om deg enn det sier om meg. Du kan ikke «avsløre» verken meg eller kroppen min, verken slik den er nå eller slik den var før, det eneste du avslører er dine egne holdninger. At du er en eldre person eller kanskje bare et resultat av samfunnet, er etter min mening ingen unnskyldning i denne sammenhengen.

Hva vet du om hvorfor jeg har gått ned i vekt? Hva vet du om det har medført fordeler eller ulemper for meg? Hvorfor antar alle automatisk at det å gå ned i vekt er noe en skal, og vil, roses for? Fordi jeg nærmer meg samfunnets ideal? Fordi du syns jeg er flink? Fordi du syns det gjør meg «finere» etter din standard, etter din skala for hvordan en kropp skal se ut?

Dette er bare helt på trynet. Heldigvis har jeg begynt å forholde meg til min egen skala. Den handler om hva som er bra for meg, både hjernen og kroppen. Den handler om at jeg ikke vil ha høyt blodtrykk, om at jeg vil ha det bra i kroppen min og kunne gjøre det jeg vil. Om at trening hjelper meg med å holde de tunge følelsene borte, gir meg mestringsfølelse og glede. Hva du syns om meg og min kropp får du i fremtiden holde for deg selv. For min kropp er min kropp.

sommerhøydepunkter på internett.

Her er ting på verdensveven som har gledet meg i det siste.
Fordi ikke alle er på Sørlandet eller i Syden.
(Og til og med de som er det kan ha glede av flotte ting på internettet.)

  • Elsa Billgren sin fine liste med forslag til ting en kan gjøre på en lørdag
    (eller en hvilken som helst annen dag, tenker jeg).
  • Gilmore Girls på Netflix.
  • Synne deler sommerdrinkoppskrifter.
  • To forbilder i én podcast! Kakan Hermansson gjestes av Cassandra Klatzkow.
    Om å være «tjock och snygg», fatshaming og life. Denne gjorde søndagen min mer magisk. Har arkivert den og tenker den er fin til dager som yter motstand.
  • Nirrimi skriver om the weight of a big heart. Og jeg kjenner meg sånn igjen.
    Jeg siterer mens jeg nikker:

    I’ve always known myself to be more loving than most other people I’ve met. In the same way I’ve known myself to be more sad, more excited, more sensitive, more introspective. I seem to only feel things at full force, which can be either crippling or the best thing in the world. 

  • Carina, aka fetmenfattet, kjører kamp mot kroppsmyter på blogg og instagram. Jeg liker og heier og digger det hele. Så mange kloke ord, så mange ubevisste måter vi er sosialisert til å hate kroppene våre, så viktig å være bevisst.

Håper alle hjerter gleder seg, i by, på land, i vann og på strand.
Og om hjertet ikke gleder seg, husk at det ikke finnes noen regel om at humøret må følge været, og at det ikke er noens plikt å rettferdiggjøre følelser.
Du (og jeg) har all rett til å føle som du gjør uavhengig av hva andre måtte mene og synes.

herself

Have you ever been in a position where your sexuality was used against you?

I’ve been accused of ‘friend zoning’ again & again, that my kindness & flirtation were grounds to expect sex from me. I was warned by several dudes to modify my behavior and be careful of leading men on. If I could go back in time I’d have laughed in their pathetic horny faces and waltzed off.

altså. herself.com.
oppdaget via creative.

så banebrytende med kvinner som bare får være seg selv.
nakent, ærlig, om viktige tema.

for kvinner, med kvinner, av kvinner. SÅ bra, SÅ nødvendig.

skaperen av siden, Caitlin Stasey, skriver til slutt i sitt intervju (som også sitatet over er hentet fra):

Women – Love each other, support each other, defend each other. It comes at a greater cost to you to attack the women around you than it does to empower them.

 

twirl on them haters. eller skam/blogg/inspo

vi satt på jobb for noen dager siden. et nytt vennskap og jeg. kom inn på temaet sosiale medier, engasjement, jobbmuligheter. jeg nevnte at jeg har en blogg. hun spurte om å få se. min umiddelbare reaksjon: nei. for ofte kjennes det skummelt at folk jeg kjenner leser her inne. eksponering av sjela, mer skummelt enn bare å være en halvveis anonym skikkelse. uansett. etter noen runder i mitt eget hodet kom jeg på bedre tanker.

det er for dumt å skamme seg over bloggen. jeg legger ned energi og deler det jeg syns er fint/inspirerende/viktig. om jeg kan nå bra damer der ute, kanskje vise dem noe nytt, kanskje være en liten dose konfetti i hverdagen en gang i blant, kanskje få noen til å føle seg mindre alene eller til og med få dem til å smile, kanskje starte en tankerekke, er det alt jeg ønsker meg med dette stedet.

podcasten til flora & frida setter så fint ord på det; hadde det vært like «teit» å ha blogg om det var en mannsdominert greie? I don’t think so.

i alle fall.

det er fredag kveld, det er ny episode av Skam på nett-tv, jeg har nettopp sett Lemonade (mind = blown, hilsen trodde-ikke-jeg-kunne-bli-mer-fan), i dag slapp Cherrie sitt debutalbum Sherihan som føles som balsam for hjertet, og P3 en fantastisk remixvideo av Attitudeproblem med så mye girlpower og deilig trøkk at jeg har sendt youtubelinken på sms til nesten alle jeg kjenner.

deilig injeksjon av bra damer til en sliten hjerne, med andre ord.
og jeg fikk kjenne på følelsen av at alt er mulig.
på en fredag.

god helg.

tittelsitat fra Beyoncés Formation.

work.

Lyspunkter på internett:

Ellers kan jeg dessverre informere at hestevennen og jeg ikke fant ut av det sammen, og nå har skilt veier. Det gjør meg litt trist. Heldigvis kommer våren snart! Vurderer å ta ut sykkelen. Må bare komme meg ut av senga. Håper dere har fine søndager!

. konfiskert

til orientering

av Frode Grytten 

vi kjem til å ta klokka di
og pengane dine
vi kjem til å ta gifteringen din
og smykket du har rundt halsen
med mindre du ikkje kjem opp med
ei aldeles tåredryppande historie
så vil vi konfiskere
øyredobbane dine og mobilen din
og datamaskina di

det er i aller beste meining
vi vil konfiskere sekken på ryggen din
og kofferten i handa di og hatten din på snei
og gåstolen din og kona di
så skal vi konfiskere gullet i plombane dine
og den frakken din som ser svindyr ut
vi kjem til å konfiskere
fiolinen din og saksofonen din
du må også bidra
sjølv om du kjem frå ingenting og har ingenting

og så kjem vi til å konfiskere
dagen din og natta di
fortida di og framtida di
minnene dine vil bli konfiskert
fotoalbum og kosebamsar vil bli konfiskert
håpet ditt og gleda di vil bli konfiskert
du vil få alt igjen om du drar herfrå friviljug
men vi må dessverre konfiskere
språket ditt og songane dine
og himmelen over deg
og havet under deg

blått skal konfiskerast
og raudt skal konfiskerast
og grønt og gult skal konfiskerast
(svart og kvitt kan du framleis ha)
så kjem vi til å konfiskere guden din
han er farlig for oss
det veit du vel

og gps-en din skal konfiskerast
og stjernene du seglar etter
båten din, vegen din, bøneropa dine
og du har kanskje tenkt:
«eg skal gå til eit trygt land,
eg skal gå over grensa til fred»
den tanken er no offisielt konfiskert

til slutt konfiskerer vi deg
vi tar huda di og håret ditt
og munnen din og kjønnsorgana dine
vi tar den eine lunga di
og begge nyrene dine
vi tar auga dine og alt du ser
og alt du føler med hjartet ditt

hjartet ditt er forresten konfiskert
her og no
vi tar beina dine
og dit du har tenkt å gå
og når du står der naken i tjue minus
vonar vi at du forstår at vi gjør dette
til ditt eige beste og fordi vi vil deg vel

velkomen hit
spørsmål?
opp med ei hand
om du lurer på noko!
rekk opp ei hand
så kan vi få konfiskert den òg

januar 2016.

Hei folk. Jeg ville bare si at jeg har fått meg en ny hestevenn, han er født nesten samtidig med meg, er over gjennomsnittet lur og gjør meg glad. Barndomsdrømmen om hest på fôr er endelig gått i oppfyllelse. Det hele er en del av prosjektet ”vær grei med deg selv” som jeg tester ut for tiden. Hittil overraskende gode resultater. Og hesten er fin, selv om han er litt frekk forguder jeg ham selvfølgelig og har bilde av oss to på tur i snøen på bakgrunnen på mobilen, og sitter og tripper på kontoret hele dagen før jeg skal opp i stallen. Jeg håper dere der ute også er ekstra greie med dere selv i januarmørket. Snart kommer våren. Til det skjer innvilger jeg herved meg selv tillatelse til å gå i hi minst én dag i uka, klippekort på svømming på Tøyenbadet og det nye konseptet middagsmandag, der vi bytter på med noen venner om å lage middag på mandager. Så slipper man å lage middag selv hver mandag, det er faktisk ganske deilig å slippe. For å avslutte denne lille rablingen vil jeg ønske dere god uke, god siste uke i januar, snart kommer februar, den er kort, og så kommer våren.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.