interseksjonalitet og annet snadder

jeg gir dere bra ting fra internett:

bam.

lydsky

inspirert av den forrige videoen/sangen jeg la ut har jeg laget en cover og lagt ut på soundcloud. kanskje noen vil høre?

deling er alltid litt skummelt, det føles sårbart.
men sånt har jeg hørt at en vokser på, so here goes:

 

grown woman

fine ine la igjen en fin kommentar her om dagen og sa hun håpet jeg ville skrive her igjen. så her er jeg.

livet skjer.

og det skjer fine ting på internettet. her er noen favoritter så langt i det nye året:

utenfor internett har jeg gått til innkjøp av Ingvild Lothes Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt? (tittelen = story of my life). den anbefales på det sterkeste.
jeg tillater meg å dele en av de umiddelbare favorittene mine her:

Da jeg sa jeg var et dyr i senga
mente jeg dovendyr
Beklager misforståelsen

jaja dere. ellers er jeg nybarbert og deilig på hodet, og driver PR for meg selv som DJ (om noen der ute vil ha meg, gi et lite pip!).
snart er det februar og så er det mars og da er det offisielt vår.

Oktoberlista

Oktoberlista mi, etter oppfordring fra MewKid.

Hører på: M.I.A., Frank Ocean, Solange, No. 4, Avelino.

Ser på: Luke Cage, Det store spranget, Line dater Norge, Gilmore Girls, Skam, Nytt på nytt.

Jobber med: Studiene. Og livet.

Spiser: Varme ting med masse krydder. Curry, supper (Elsa har de beste oppskriftene). Og alltid hjemmelaga pizza.

Drikker: Te. Å, så mye te. Helst svart med kardemomme.

Burde: Sløyfer dette, gidder ikke tenke på det.

Skal: Sove masse, ta godt vare på meg selv, få en ny hestevenn.

Gleder meg til: En ny date med min nye potensielle hestevenn i helgen, Paris om noen uker, masse bra konserter de kommende ukene!

Håper alle har det bra der ute.

team internet

Kjære internett, takk for at du ikke bare er et gytested for nettroll, men også til tider er en lagspiller, en støttespiller og en inspirasjon.
Og for at du er et sted der jeg kan dele det jeg finner med andre.
Her kommer altså en liste til dere.

  • Sara Benincasa. Altså. Les teksten Why Am I So Fat og ta en titt på kortfilmen The Focus Group. Alt er så presist og herlig. Nikket gjenkjennende og lo og ble sint. Og ikke minst er teksten full av inspirasjon til comebacks. Du vet, sånne en alltid kommer på altfor sent. Bedre å være forberedt neste gang…
  • Jeg har funnet tilbake gleden i å bake i det siste. To suksesser har vært eplekake med kefir fra Det søte liv, og småkaker med te og vanilje fra Elsa Billgrens blogg. Mmmm. Enkelt og godt! (Ja, jeg vet alle sier oppskriftene de deler eller lager er enkle og gode. Selv de som innebærer bruk av en spesiell type grønnsak som er i sesong en halv uke i året og må oppbevares på en helt spesiell måte og helst synges til annenhver dag. Ingenting sånt her, altså. Og tross alt sier jeg i det minste ikke noe om hvor lang tid det tar! Jeg er hun som alltid bruker dobbelt så lang tid som det står i oppskriften. Minst. Men det er vel blitt en del av kosen.)
  • Videre til hjerneføde: Laurie Penny skriver så bra om «self-care» og fokus på individet som løsningen på samfunnets strukturelle problemer. Altså, tittelen er Life-Hacks of the Poor and Aimless. Say no more. Bare les den.
  • I sommer har jeg jobbet med blodtrykket. Mye. Jeg har strengt tatt brukt det meste av tiden min de siste to månedene på akkurat det, om jeg skal være ærlig. Og det har blitt bra! Beskjeden om det sist jeg var hos legen fikk meg nesten til å gråte av glede. Nå gjelder det å holde det bra, selv om semesteret er i gang og det er annet å gjøre med dagene enn «prosjekt blodtrykksforbedring». Da passer det ypperlig at Brita Zackari har startet instagramkontoen i_hate_workouts med godt forklarte, enkle og korte treningsøkter, samt refleksjoner rundt det å være aktiv. Jeg prøvde en økt i dag, og er positiv! Det hele kunne utføres i hagen, på under et kvarter, jeg fulgte instruksen og juksa litt for å komme meg gjennom akkurat som Brita sier en skal, og var dødssvett, dødsfornøyd og hadde høy puls etterpå (= bra for hjartet). Suksess. Som Brita skrev i det første innlegget:

    Hej, jag tänkte att vi skulle träna tillsammans trots att vi egentligen hatar det (men typ har för ont i ryggen för att låta bli). Eller kanske är rädda för gymet, eller bara är för lata helt enkelt. ELLER tror man «förstör» träningen om man äter godis efteråt (ej sant). Jag ska ta väl hand om er. *stryker er över håret och nynnar moderligt*

  • Strengt tatt ikke fra internett, men jeg deler allikevel: Jeg fikk Jeanette Wintersons memoir Why be happy when you could be normal? av en god venn i vår, og etter at jeg nå endelig leste den gjør jeg lite annet enn å anbefale den til andre. For en bok. Så rett fram, reflekterende og godt skrevet.
  • Ellers går det i Gilmore girls på Netflix. All nostalgien er overveldende. Jeg koser meg maks. Anbefales. Gjerne med noe digg (kjøpt eller bakt), en kopp te og pledd nå som kveldene blir kaldere.

De sier at sommeren nesten er over. Det kan føles litt trist og stressende, men jeg tenker at det kommer til å gå bra. Høsten kan også bli fin.

God uke alle, heia oss, vi klarer alt!

rant.

Kjære familievenn som i dag følte for å kommentere på og snakke om kroppen min. Jeg syklet derifra i tårer og sinne. Her er det jeg skulle ønske jeg hadde sagt:

Det er en uting i dagens samfunn at mange føler seg berettiget til å kommentere på kvinners kropper og hvordan de tar seg ut. Om jeg er «fin nå» for deg fordi jeg har «tatt av» så mye siden sist vi møttes, så er det meg uvedkommende, for jeg eksisterer ikke for din anerkjennelse eller godkjenning. Jeg syns, som jeg sa klart og tydelig, at jeg er fin uavhengig av vekt. At du responderer med «men jeg syns du er fin NÅ» sier mer om deg enn det sier om meg. Du kan ikke «avsløre» verken meg eller kroppen min, verken slik den er nå eller slik den var før, det eneste du avslører er dine egne holdninger. At du er en eldre person eller kanskje bare et resultat av samfunnet, er etter min mening ingen unnskyldning i denne sammenhengen.

Hva vet du om hvorfor jeg har gått ned i vekt? Hva vet du om det har medført fordeler eller ulemper for meg? Hvorfor antar alle automatisk at det å gå ned i vekt er noe en skal, og vil, roses for? Fordi jeg nærmer meg samfunnets ideal? Fordi du syns jeg er flink? Fordi du syns det gjør meg «finere» etter din standard, etter din skala for hvordan en kropp skal se ut?

Dette er bare helt på trynet. Heldigvis har jeg begynt å forholde meg til min egen skala. Den handler om hva som er bra for meg, både hjernen og kroppen. Den handler om at jeg ikke vil ha høyt blodtrykk, om at jeg vil ha det bra i kroppen min og kunne gjøre det jeg vil. Om at trening hjelper meg med å holde de tunge følelsene borte, gir meg mestringsfølelse og glede. Hva du syns om meg og min kropp får du i fremtiden holde for deg selv. For min kropp er min kropp.