. konfiskert

til orientering

av Frode Grytten 

vi kjem til å ta klokka di
og pengane dine
vi kjem til å ta gifteringen din
og smykket du har rundt halsen
med mindre du ikkje kjem opp med
ei aldeles tåredryppande historie
så vil vi konfiskere
øyredobbane dine og mobilen din
og datamaskina di

det er i aller beste meining
vi vil konfiskere sekken på ryggen din
og kofferten i handa di og hatten din på snei
og gåstolen din og kona di
så skal vi konfiskere gullet i plombane dine
og den frakken din som ser svindyr ut
vi kjem til å konfiskere
fiolinen din og saksofonen din
du må også bidra
sjølv om du kjem frå ingenting og har ingenting

og så kjem vi til å konfiskere
dagen din og natta di
fortida di og framtida di
minnene dine vil bli konfiskert
fotoalbum og kosebamsar vil bli konfiskert
håpet ditt og gleda di vil bli konfiskert
du vil få alt igjen om du drar herfrå friviljug
men vi må dessverre konfiskere
språket ditt og songane dine
og himmelen over deg
og havet under deg

blått skal konfiskerast
og raudt skal konfiskerast
og grønt og gult skal konfiskerast
(svart og kvitt kan du framleis ha)
så kjem vi til å konfiskere guden din
han er farlig for oss
det veit du vel

og gps-en din skal konfiskerast
og stjernene du seglar etter
båten din, vegen din, bøneropa dine
og du har kanskje tenkt:
«eg skal gå til eit trygt land,
eg skal gå over grensa til fred»
den tanken er no offisielt konfiskert

til slutt konfiskerer vi deg
vi tar huda di og håret ditt
og munnen din og kjønnsorgana dine
vi tar den eine lunga di
og begge nyrene dine
vi tar auga dine og alt du ser
og alt du føler med hjartet ditt

hjartet ditt er forresten konfiskert
her og no
vi tar beina dine
og dit du har tenkt å gå
og når du står der naken i tjue minus
vonar vi at du forstår at vi gjør dette
til ditt eige beste og fordi vi vil deg vel

velkomen hit
spørsmål?
opp med ei hand
om du lurer på noko!
rekk opp ei hand
så kan vi få konfiskert den òg

januar 2016.

Hei folk. Jeg ville bare si at jeg har fått meg en ny hestevenn, han er født nesten samtidig med meg, er over gjennomsnittet lur og gjør meg glad. Barndomsdrømmen om hest på fôr er endelig gått i oppfyllelse. Det hele er en del av prosjektet ”vær grei med deg selv” som jeg tester ut for tiden. Hittil overraskende gode resultater. Og hesten er fin, selv om han er litt frekk forguder jeg ham selvfølgelig og har bilde av oss to på tur i snøen på bakgrunnen på mobilen, og sitter og tripper på kontoret hele dagen før jeg skal opp i stallen. Jeg håper dere der ute også er ekstra greie med dere selv i januarmørket. Snart kommer våren. Til det skjer innvilger jeg herved meg selv tillatelse til å gå i hi minst én dag i uka, klippekort på svømming på Tøyenbadet og det nye konseptet middagsmandag, der vi bytter på med noen venner om å lage middag på mandager. Så slipper man å lage middag selv hver mandag, det er faktisk ganske deilig å slippe. For å avslutte denne lille rablingen vil jeg ønske dere god uke, god siste uke i januar, snart kommer februar, den er kort, og så kommer våren.

2015 // 2016.

Bloggen.

Jeg tenker at jeg er ganske stolt over den. At den har gitt meg mye. Bekjentskaper, en eksponeringsplass, en grunn til å fortsette å skrive. Noe eget, noe jeg har skapt og produsert og styrt selv. Bestemt over selv.

Folk er her inne. Kommer hit. Kanskje med vilje, kanskje dumper de bare tilfeldigvis innom. Leser. Skroller. Legger kanskje igjen en kommentar. Kanskje ikke. Kommer kanskje tilbake. Kommer kanskje aldri tilbake.

Jeg føler at jeg bidrar med noe. Har bidratt med noe. Til et fellesskap.

Og jeg får et behov for å skrive til alle dere der ute. Dere som jeg går inn på bloggen til. Leser. Skroller. Dere som ikke har en egen blogg, men som gjør det meningsfullt å skrive fordi dere finnes og fordi dere leser. Legger kanskje igjen en kommentar en gang i blant, kanskje ikke. Uansett. Jeg vil skrive til dere at dere er skikkelig bra. Takk for at dere fortsatt holder på, fortsatt deler, fortsatt skriver, fortsatt leser, fortsatt kommenterer. For at dere fortsatt finnes her inne på internett og holder liv i bobla vår.

Takk. Takk for dette året. Og alle gode ønsker for det nye.

 

 

septemberoslo.

I dag har jeg
kjørt bil uten tak
spist is på en brygge uten genser i min fineste prikkekjole og med sløyfe i håret
selv om jeg er forkjøla på andre uka og egentlig litt sur for det
levert et print av en hval til innramming og alt må spesialmonteres
så da bruker jeg lønna mi på det denne gangen
spist ordentlig baguette med skinke og ost
fra et lite bakeri som nesten bare er et hull i en vegg
dama bak disken smilte sånn ekte
med øynene ikke bare munnen

det er siste dagen i september
sola skinner og det er nesten varmere enn det var i sommerferien
og det føles som dette kunne vært et annet sted
utlandet, liksom

det føles litt som om en er på ferie
selv når er en hjemme
og har tusen ting å gjøre, fikse, ordne, hake av på lista

det ordner seg
stresset fester seg ikke ordentlig
selv om tusen sider pensum og tre innleveringer ser stygt på meg der de ligger og venter
sola jager det vekk
og håret flyr i vinden når vi kjører
som i en klisjéfylt film

men
dette er ikke utlandet
dette er ikke film
dette er ikke ferie
dette er Oslo
dette er livet
og akkurat nå er det faen meg magisk.

hjem / flukt.

i disse dager.

dikt, Home, av Warsan Shire (som jeg har nevnt før), funnet gjennom Under Arbeid. først publisert i samlingen Long Journeys, African Migrants on the Road (2013).

no one leaves home unless
home is the mouth of a shark
you only run for the border
when you see the whole city running as well

your neighbors running faster than you
breath bloody in their throats
the boy you went to school with
who kissed you dizzy behind the old tin factory
is holding a gun bigger than his body
you only leave home
when home won’t let you stay.

no one leaves home unless home chases you
fire under feet
hot blood in your belly
it’s not something you ever thought of doing
until the blade burnt threats into
your neck
and even then you carried the anthem under
your breath
only tearing up your passport in an airport toilets
sobbing as each mouthful of paper
made it clear that you wouldn’t be going back.

you have to understand,
that no one puts their children in a boat
unless the water is safer than the land
no one burns their palms
under trains
beneath carriages
no one spends days and nights in the stomach of a truck
feeding on newspaper unless the miles travelled
means something more than journey.
no one crawls under fences
no one wants to be beaten
pitied

no one chooses refugee camps
or strip searches where your
body is left aching
or prison,
because prison is safer
than a city of fire
and one prison guard
in the night
is better than a truckload
of men who look like your father
no one could take it
no one could stomach it
no one skin would be tough enough

the
go home blacks
refugees
dirty immigrants
asylum seekers
sucking our country dry
niggers with their hands out
they smell strange
savage
messed up their country and now they want
to mess ours up
how do the words
the dirty looks
roll off your backs
maybe because the blow is softer
than a limb torn off

or the words are more tender
than fourteen men between
your legs
or the insults are easier
to swallow
than rubble
than bone
than your child body
in pieces.
i want to go home,
but home is the mouth of a shark
home is the barrel of the gun
and no one would leave home
unless home chased you to the shore
unless home told you
to quicken your legs
leave your clothes behind
crawl through the desert
wade through the oceans
drown
save
be hunger
beg
forget pride
your survival is more important

no one leaves home until home is a sweaty voice in your ear
saying-
leave,
run away from me now
i dont know what i’ve become
but i know that anywhere
is safer than here

getcliterate

get cliterate.

hvorfor snakker vi så lite om kvinners nytelse og seksualitet? dette prosjektet, å, at det endelig finnes.

og i forbindelse med dette, leste jeg en interessant artikkel i april en gang, om denne filmen.

samfunnet er så seksualisert at en skulle tro at det kunne føre til en mindre tabubelagt, åpen samtale om sex og nytelse, også for kvinner. men det har vel blant annet blesten rundt Newtons pubertetsserie vist oss at ikke er tilfelle.

jeg heier på #getcliterate.

you cannot police me, so get off my aerola.

og våren er her. flexing like a yogi, yoga og janelle monáe på hjernen, synger med og strekker og svetter og får mindre vondt i hodet. nye tøysko på luftetur. søndager med sol og blomsterkjole på. mer plass i hodet. håper dere har det bra der ute. hilsen hun som smiler så mye med bollekinn at solbrillene letter fra nesa. blir ikke mye bedre enn det.

musikken (under stadig oppdatering)

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.