Αθήνα (with a little help from my friends.)



hei.

da har man vært i Athen. og kommet hjem igjen. først var det utrolig flott å være hjemme. så kom litt angst: siste tur med klasse 3D! siste tur med søte mennesker og loka lærere og katta-vokabular i utlandet. siste tur med mojito gatelangs med loka barn med innetid.

så. vi gikk masse! og møtte tidenes mest loka og flinke guide: Helene Glykos! hun var matchende fra topp til tå; på Akropolis (akrÅpÅliis) var hun helrosa, på arkeologisk hellilla. vi nordmenn har tydeligvis mye å lære om å tenke utenfor firkanten vår, åpne oss for det skjønne, og skaffe oss følelser (hun hadde noen fantastiske resonnementer rundt dette).

også loka vi. spiste mat. loka mer. hadde siesta. utforsket byen. prøvde å snakke med grekere (meget vanskelig, ettersom de mener nei når de nikker, og ja når de rister på hodet). var på en nydelig øy som heter Aegina. spiste is. spiste pistasjnøtter. så på greske ting (sånn ruiner og kunst og sånn). sendte kort til de der hjemme som vi tenkte på. lokaloka. hang hos grønnsaksmannen. og jeg møtte i alt ca. tre hyggelige grekere:

1. Grønnsaksmannen
2. Mannen i resepsjonen (egentlig begge to)
3. Veivisermannen på Syntagma tbanestasjon, som egentlig var en vanlig mann og skulle i en helt annen retning

min nye skrivebordsbakgrunn. fra en vegg i gaten Nikis, like ved Plaka.

om noen er interessert, har min kamerat og jeg skrevet stemningsskildring fra Keramikos, der vi fartet rundt på skoleoppgave (noe redigert):

Vi tar metroen til stoppet som heter ”Keramikos”, og stiger opp fra den moderne, flotte undergrunnsstasjonen. Etter en titt på kartet skjønner vi at vi ikke er i riktig bydel, men ved Technopolis i Gazi. Først spør vi en greker som ser ut som om han bare sitter og henger om veien. Imidlertid går dette heller dårlig, ettersom Marire misforstår hans hodebevegelse til spørsmålet ”Do you speak English” som ja – selvfølgelig var det egentlig nei – og dermed ikke får noe ut av ham. Heldigvis går vi på et ektepar som rister på hodet og faktisk snakker engelsk, og skjønner i hvilken retning vi skal bevege oss. Endelig går vi rundt i bydelen Keramikos. Ved første øyekast ser området hypermoderne ut, men går man lenger inn i området ser man de gamle, nedslitte bygningene, gatekunsten på veggene, trafikken og de store sosiale forskjellene. En forretningsmann i dress haster av sted og enser ikke den skitne, barbente lille gutten som lener seg inntil en provisorisk blikkvegg på gatehjørnet. En gammel dame og en yngre mann roter gjennom søppelkassene på leting etter noe av verdi. Vi ser kirken i enden av veien, og etter å ha forsert flere anleggsplasser med hektisk aktivitet, og smøget oss forbi store reklameskilt, kommer vi endelig fram til gravlundens ytre mur. Men vi kommer oss ikke inn. Vi spør oss fram, men kommer bare i kontakt med en gammel greker som ikke kan et ord engelsk. Etter å ha sett inn på kirkegården gjennom gjerdet – så nært, men likevel så fjernt – legger vi en plan og bestemmer oss for å følge muren hele veien rundt til vi finner en inngang. Vi passerer lange vegger fylt av moderne gatekunst – av mange kalt graffiti – og etter å ha gått rundt halve gravlunden, finner vi endelig inngangen. En litt skeptisk gresk dame møter oss i porten, men etter å ha vist fram våre flotte studentbevis, blir hun overbevist om at vi kan slippe gratis inn på området som internasjonale studenter. En gresk guide/museumsvakt deler sine kunnskaper (forsåvidt både i historie og engelsk) med oss, og tar seg god tid til å forklare alt hun tror kan være interessant for oss.

(skjønner godt om dere ikke orket å lese hele den der, altså.)


og disse rosene ventet på meg da jeg kom hjem. også en til en, som er like vakker, bare at den er lang, stor og rød. det var fordi jeg hadde bursdag.
jeg elsker mamma og pappa. ingen kan måle seg med dem.


og for øyeblikket hører man på denne spillelisten: Over the rainbow

så. om man føler for det kommer det kanskje mer fra Athen senere. ellers gjør det ikke det. vi får nå se. først skal man sove.
(I get by with a little help from my friends.)

2 thoughts on “Αθήνα (with a little help from my friends.)

  1. jeg vil til hellas nåå-å (: dere høres ut som en loka, koselig gjeng, og sa jeg at jeg digget stemningsteksten? fikk stemninga! så til de grader.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: