måneskinn.

i går kveld tok min far og jeg båten hjem fra Nesodden. og da bestemte månen seg for å flotte seg – og var helt vidunderlig vakker. virkelig. så vakker at jeg bare satt der.. og så. og så. og så igjen. måneskinnet skinte på sjøen, farget en stripe månehvit. og bølgene var bittesmå, så små at det nesten bare var skvulp, og månelyset skvulpet også litt og verden var et vakkert sted (selvom det ikke var sånn veldig varmt og jeg har gnagsår på beina, men sånt glemmer man for man blir fylt av noe annet som er mye viktigere).

sånne tidspunkt prøver jeg å gjemme inni meg, så de kan tas fram mange ganger og gi meg litt av den samme rolige, store følelsen av å være… en liten meg i en litt veldig stor verden, men alt føles bra og trygt for noe så vakkert finnes.

(og så jeg måtte jo lage en spilleliste da jeg kom hjem, full av måneskinn.

måneskinn på sjøen. )

One thought on “måneskinn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: