og jeg savner.
savner på en lørdag, savner på en søndag, savner på en mandag. og jeg vet at det ikke er mange dagene igjen nå, men savner minst like mye for det om. minst like mye.
midt i lesingen må jeg ta pause, pause for å puste. for å puste og for å savne. vegtrafikkloven må vike for tanker om de fine folkene som venter der hjemme. de fine folkene som savner meg tilbake, og som teller ned de også. teller dager og timer. en strøm av kjærlighet mellom nord og sør.
snart kommer du hjem også drar du ikke så du blir borte lenge før lenge. det gleder jeg meg til. ❤
snartsnartsnart! 😀
det ble veldig snart. og nå er det snart igjen! 🙂
❤
❤
Snart kommer jeg, snart kommer du! Jeg gleder meg masse til å se deg! 🙂
i like måte! 😀
Åh, det var litt fint å lese. I år bor jeg ikke så langt fra de jeg kan savne, fra alle som betyr noe. Men i fjor var Norge så stort og langt og irriterende fullt med fjell at jeg kunne gått på veggen. Det er litt slitsomt å savne av og til. Men så er det så skammelig fint å møte folk igjen, og da blir alt braaa.