«hvis du kunne velge, men innenfor realitetens grenser, hvor ville du helst vært akkurat nå på en søndags ettermiddag, hva ville du gjort og med hvem?» spør du. jeg bruker tid, er helt stille, må tenke meg om. så smiler jeg fornøyd, før jeg svarer:
«jeg ville sittet under denne lysekronen;
og spist en slik til dessert, med en kopp te til (blå blomst, med sukker i);
sammen med mennesker som får meg til å smile like bredt
og fornøyd som mormor gjør på dette bildet;
det ville vært ideelt.» jeg smiler igjen. det er ikke så mye som skal til.
drikker te med sukker i i dette øyeblikk. vidunderfullt.
Jeg smiler for deg
du er søt, takk! et smil tilbake.
Mormödrar och farmödrar är bäst!
enig!