whiskeyglass og bokhyller og kjoler på veggene.

når jeg blir eldre vil jeg ha kjøkkenskapet fullt av forskjellige whiskeyglass. ikke fordi jeg er så glad i whiskey (jeg har faktisk ikke smakt det enda), men fordi jeg liker følelsen av den typen glass i hånden. formen og størrelsen passer sånn akkurat fint til det meste. jeg blir litt glad hver gang jeg holder et whiskeyglass.

jeg vil at veggene skal være dekket av bokhyller fulle av bøker og kjoler som henger som pynt; førstnevnte skal minne meg om de fantastiske reisene jeg har vært med på gjennom litteraturen, all tiden jeg har vært lykkelig oppslukt i en bok. sistnevnte skal bare få meg til å smile og minne om at sommeren/våren kommer snart, og gjør den ikke det får man ta to strømpebukser på og gå med kjole allikevel. det blir hva man gjør det til.

jeg vil at ukene mine skal ha en majoritet av fine dager, at de slitsomme/teite/triste dagene skal være i mindretall. det kommer ikke av seg selv; det er jeg selv som må sørge for det.

(lengsel etter vår/sommer illustrert med lite originalt bilde av min egen sommerkjole og sommersko.)

det handler ofte om små ting. man kan ikke forvente å skulle oppleve store ting som gjør en glad hver eneste dag, så da får man finne opp ting som kan bidra. jeg skrur aldri vekkerklokken min på hele tall; ikke noe som slutter på null. gjerne ikke på fem heller. jeg vet ikke hvorfor, men jeg syns det gjør min verden litt finere hver gang jeg gjør det. så bruker man de tallene imellom også, de som ofte blir rundet av til femmere og tiere og hundrere og tusener og kanskje føler seg litt glemt. det føles godt å gjøre sånne små ting som for andre ofte virker helt meningsløse, men som jeg fyller med mening selv. så er jeg sjef og kan smile av det. hurra.

jeg vil vite at når jeg på et eller annet tidspunkt får vite at jeg ikke har lenge  igjen, da skal jeg komme meg over sjokket og så tenke: «jeg har i alle fall brukt det meste av tiden jeg har hatt til fine ting.» og så skal jeg smile og ta på meg finkjole og fylle noe godt i et whiskeyglass og gjøre noe hyggelig med de jeg er glad i. fordi verden er, og har vært og skal være, et hovedsaklig fint sted. bare man husker å jobbe litt for det.

3 thoughts on “whiskeyglass og bokhyller og kjoler på veggene.

  1. jeg forstår det du sier om whiskey, jeg avskyr det, jeg har smakt det én gang og det var én slurk og neste morgen, jeg sverger, yoghurten min smakte whiskey. men pappa samler på whiskeyglass og jeg syns de er veldig fine.
    /takk, du fine. for at du sa sånne fine ting om avskjed og om å skille som ga meg en klump i halsen men det er bare fordi det er sant. puss.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: