mormor: august.

verdens fineste gamle dame flytter i dag hjemmefra, mot sin vilje. alzheimers gjør så vondt, både for den syke og dem rundt. mormor skjønner ikke hvorfor hun ikke bare kan bo hjemme, for i følge henne går det jo helt fint. det er ikke så rart, ettersom hun har glemt gangene hun har gått rundt i byen alene og lett etter kontoret hun jobbet på for over tjue år siden, eller gangene hun går inn hos naboen uanmeldt for å lete etter sin mor, som døde lenge før jeg ble født, og alle gangene hun glemmer å spise. eller gangene hun har glemt av praktiske ting som å slå av komfyren eller passe ovnen, og dermed vært livsfarlig for seg selv.

det gjør vondt, selv når man vet at det man gjør er til det beste for alle. for sinnet hennes og kommentarene om at vi ikke bryr oss om henne og bare vil ha henne ute av veien treffer enda vi vet at det ikke er sant, at det ikke egentlig er den mormoren vi kjenner som snakker, enda vi vet at det er kaos oppe i hodet hennes som gjør at hun ikke forstår. det gjør vondt når hun lurer på når mannen hennes, som også døde før jeg ble født, ikke kommer hjem snart og jeg må fortelle at han dessverre ikke kommer til å gjøre det. det gjør vondt, og det er vanskelig å finne en god måte å takle det på.

mormor forsvinner sakte men sikkert, enda hun fortsatt er foran meg og jeg kan ta i henne og klemme henne og trekke henne inn i nåtiden for en liten stund. det gjør så vondt, for henne og for meg og for alle i familien vår.

4 thoughts on “mormor: august.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: