tu fais quoi, toi?

mari stilte her om dagen følgende spørsmål:

hvor i frankrike bor du og hva gjør du for noe spennende?

så da tenkte jeg at kanskje det er lurt å redegjøre litt for hva jeg driver med, sånn egentlig.

jeg har altså flyttet til Frankrike, nærmere bestemt Montpellier; en middels by (i norsk skala) langt sør i femkantlandet. her går jeg på universitetet for å bli bedre i fransk og lære mer om fransk kultur. instituttet mitt er for utlendinger, vi er en gjeng folk som knoter oss rundt på hver vår versjon av språket på daglig basis, og det er godt å være flere i samme båt.

samtidig er dette et prosjekt jeg har sett for meg lenge; å dra til det store utland, lære språket og lære om å klare meg selv (med god hjelp fra lånekassen, selvfølgelig). bli voksen, litt. og noe jeg måtte gjøre. så for første gang i mitt liv lager jeg middag til meg selv hver eneste dag, vasker alle klær selv, handler maten selv, står opp helt alene om morgenene, og alt på et annet språk.

og det er utfordrende. hjemlengsel, mislykkede middager, tomme kjøleskap, dusjdører som setter seg fast, skumle fulle menn på trikken som sier ting jeg absolutt ikke forstår, firkantede systemer og vilt (!) mye byråkrati. som et eksempel på sistnevnte er jeg nå, etter to legebesøk, henvist videre til hjertespesialist, uten noen spesiell grunn annet enn at jeg har lyst til å spille jentefotball på universitetet. man føler seg litt kastet mellom institusjoner. og de bruker fortsatt sjekkhefter her. skjønner ikke greia, men det funker.

så det er teorien, kan man si. sånn i praksis blir det mye chèvre, grammatikk, forelesninger, nye bekjentskaper fra overalt i verden (med påfølgende forklaringer av kulturforskjeller og vaner), strandturer og bading i store bølger fordi vi selvfølgelig klarte å velge akkurat den dagen med skikkelig vind, og å gå hjem langs trikkeskinnene midt på natten og fortsatt snakke fransk selvom hodet er for trøtt til å bøye verbene skikkelig så alt kommer ut i infinitiv.

og det er bra. i går spurte K om jeg trives her nede nå. jeg måtte tenke meg litt om, men så skjønte jeg det: jeg trives nå. det begynner å gå seg til, det har blitt en slags hverdag, og sakte men sikkert får man et nettverk av mennesker som opplever mye av det samme, og som gjør at det hele føles litt mindre skummelt og litt mer som noe man kan få til. og selvom det er stunder da hjemlengselen og savnet fortsatt tar skikkelig tak i kroppen, så er det mindre altoppslukende enn det var de første dagene etter at jeg kom hit og etter at mamma dro hjem uten meg. for nå er det noe som kan ta imot i den andre enden, som kan få hodet til å tenke på noe annet for en stund. og så er det internett da. jeg er så takknemlig for internett, på en helt annen måte enn før. heia verdsveven! og heia verden. den er litt mindre skummel enn jeg trodde.

4 thoughts on “tu fais quoi, toi?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: