jeg har begynt å gjøre franskoppgavene mine med penn. så får jeg heller stryke over og starte på nytt om det er feil. bedre enn blyant, den tar liksom forholdsregler og blir uansett ganske ofte gnidd utover til den blir ganske blek og nesten uleselig. nei, heia penn. greit å vite hva man gjorde feil i alle fall. og stå for det man gjorde, prøve å forstå hvorfor. livet er sånn, man kan ikke alltid ta forholdsregler og gjøre ting med blyant, det er klarere med penn. det går jo ikke an å viske helt bort i alle fall, selv når man bruker blyant blir fortsatt avtrykket i papiret igjen.
oi, jeg var i berlin ja! det var litt skummelt/spennende at du visste det. men det var kjempekjempehyggelig! også misunner jeg deg som snakker fransk, for det er så pent språk, men jeg kan ingenting fransk.
du har brukt penn lenge, da. husker jeg tenkte på at pennen din så bra ut.
Ja til penn! Eller evt lebestift på badespeil 🙂
hihi. så sant. hvis man skriver med blyant ønsker man liksom feilene velkommen!
Bra innstilling, søss<3 (Forholdsregel, ikke forhåndsregel, forresten. Kan jo ikke dy meg.)
(takk for lærdommen! det er rettet opp.) ❤
Penn er vågalt! Både på papir og i livet! Eg prøvar å bruke det, men det er skummelt!
[…] det der med å bruke penn, som jeg skrev om for en stund siden. har tatt det til et nytt nivå nå, og begynt å rette med rød penn oppå den […]