antistress.

stress dukker opp i blant. som i dag, da jeg satt og prøvde å putte altfor mange verbfunksjoner og -tider inn i hodet. men stress er jo ikke bra. det blokkerer bare og man ender opp med ikke å huske noe i det hele tatt. derfor innførte jeg følgende tiltak.

a) ringe mamma. hun er vilt god på å motivere og sette ting i perspektiv. svært lite som stresser er så stort og viktig som det virker der og da, og mamma er god til å forklare meg det selv når hjernen min ikke vil forstå. så: det du stresser over er uansett ikke noe som kan føre til verdens undergang. det er bare en bitteliten detalj i et stort bilde som er livet.

b) følge mammas råd om å gå på tur og så sette meg ned på gulvet med pusteøvelser etterpå. høres dumt ut, kanskje, men funker allikevel. jeg bare glemmer det fra gang til gang og trenger påminnelser om at det er lurt.

c) sette på Clair de Lune og lukke øynene.

d) se på bilder fra boken Handmade Houses (som jeg har skrevet om før her) på flickr. og så søke på «sakura» etterpå for å se på trær som blomstrer.

e) tenke på noe fint som skal skje snart. gjerne rett etter grammatikkprøven/det man stresser for er over. og jobbe seg videre, men nå til Bob Marley. man kan liksom ikke stresse når man hører på ham.

så går det som regel bedre. heia!

(bildet er selvfølgelig linket til kilden.)