flinke jenter.

Vi er de flinke jentene.

De som rekker opp hånden når læreren stiller spørsmål. Ikke av de sjarmerende forsiktige jentene heller. Nei, vi er de flinke, de som gjerne snakker høyt når de vet at de kan svaret, som ser på det de har å komme med som like viktig som det du har å si. De som skriver så blekket spruter for å få notert ned alt læreren sier.

De som gjør alle leksene.

De som aldri kunne funnet på å gjøre noe annet enn å sitte hjemme og lese kvelden før en prøve. Selv når de allerede kan pensum ut og inn. For det kan jo hende de har gått glipp av en detalj, eller at det sitter enda bedre hvis man bare leser gjennom en gang til.

De du ikke ville snakket med hvis du møtte dem på en fest. For de ser sånn ut, sånn flinke, de som ser ut som de liker hester, driver med elevråd og aldri har kranglet med foreldrene sine. Kanskje stemmer det.

Men vi er mer enn bare det du ser.

For å være flink krever sitt. Ofte krever det mer enn vi klarer å gi.

Flinke jenter er sterke. Vi er sterke, stødige som fjell. Som regel med en utrolig stram selvdisiplin. Skyhøye forventninger og krav til oss selv. Sikter mot stjernene, egentlig uten helt å vite hvorfor. Uten noe spesielt mål, annet enn å være flink, det i seg selv er heller ikke noe mål, men det er noen standarder man må leve opp til. Hvem som bestemte at det skal være sånn eller hvorfor har vi ikke tenkt noe særlig over. Det har bare alltid vært sånn.

Men selv i fjellet går det ras i blant. Og når først en stein ruller skal det ikke mye til før raset drønner nedover fjellsidene.

Vi fortsetter å smile. Fortsetter å gjøre lekser. Fortsetter å svare når læreren stiller spørsmål, men kanskje lar vi være å rekke opp hånden, i hvertfall rekker vi den ikke lenger opp hver eneste gang vi vet svaret. Kanskje har vi annet å tenke på.

Kanskje har vi tanker i hodet du ikke engang kunne forestille deg.
Kanskje ligger det et mørke i brystet til hun der som er så flink, hun som alltid smiler.

Det blir vanskelig å spise. Det blir vanskelig å lese. Det blir vanskelig å gjøre det bra på skolen. Det blir vanskelig å gå ut. Det blir vanskelig å snakke med folk, til og med når det bare handler om helt vanlige ting. Ingenting virker viktig, men alt virker så innmari stort og uhåndterlig. Altoppslukende.

Jeg kjenner så mange flinke jenter. Jeg var en av dem selv.

13 thoughts on “flinke jenter.

  1. Du er så bra. Som skriv ein slik sterk og viktig tekst, og som tør å trykke publiser.
    Eg har eigentleg ikkje ord å formulere ein skikkeleg kommentar med. Men dét er ei tilbakemelding, det også.

  2. Du er så tøff! Jeg tar av meg hatten, ikke sånn bokstavelig talt, men du vet. Sånn metaforisk. Og jeg er så enig med kommentaren over. Du er sterk!

  3. Jeg liker så godt å spare på tekstene dine. Samle flere og lese dem på én kveld. Lese om det dagligdagse og fine, og om det intime og ettertenksomme, – som stikker litt. Akkurat som denne. Jeg har blitt flinkere til å la meg selv være mindre flink.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: