le dix-sept mai.

for første gang feiret jeg i år syttende mai et annet sted enn i Noreg. eksamen var ferdig den sekstende, det hadde gått i ett, vi hadde feiring av det på kvelden, og plutselig var dagen der. det var litt rart, veldig fint, og godt planlagt med inviterte av mange forskjellige nasjonaliteter.

det var som det skulle være og nesten som hjemme; bra jenter og gutter som hadde pyntet seg, nyplukkede blomster, minitog i nabolaget med «hipp hipp hurra»/»hip hip hoola»/»hjyp hjyp huja» og marsjering med avslutning foran balkongen der kongen (som hadde øvet på vinketeknikken i flere dager) og dronningen vinket og hilset folket, god stemning, heising av hjemmelaget flagg opp i et tre med en passende fanfare fra datahøyttalerne, «ja, vi elsker» sunget av en kineser, og masse mat fra overalt i verden.