lydspor: Foster the People – Houdini og Florence + The Machine – Breath of Life
Jeg er hjemme igjen, det er mye som skjer men samtidig lite.
En omstillingsperiode, jeg trenger tid til å lande, til å forstå oppi hodet mitt hvorfor jeg våkner i sengen min hos mamma i utkanten av Oslo og ikke i sengen min i Montpellier. Til å forstå at diplomet jeg har fått i posten er et slags punktum for året i Frankrike, og at jeg nå skal ta fatt på livet her. Våren, eller den begynnende sommeren, er heldigvis som en slags intravenøs energitilførsel, og alle fargene får meg til å smile.
Så jeg holder hardt i hånden til K, lar meg klemmes lenge av mamma når hodet og hjertet ikke går i takt, og pakker sakte men sikkert ut av koffertene mine. Snart er jeg klar.
Advertisements
Så veldig fine bildete!
Omstilling er vanskeleg… Men det går over, det er det fine. Ein venner seg til det nye.
ja. det gjør man.