but she’s looking at you

denne mandagen ga meg denne videoen, og livet er tross alt ikke så verst.

ps. har nytt design. og oppdaterte «om marire», der stod det at jeg er 22 og det har jeg jo ikke vært på en god stund.

grown woman

fine ine la igjen en fin kommentar her om dagen og sa hun håpet jeg ville skrive her igjen. så her er jeg.

livet skjer.

og det skjer fine ting på internettet. her er noen favoritter så langt i det nye året:

• Solange blir intervjuet av storesøster Beyoncé. så fint, intimt og inspirerende.
• Underbaraclara deler klokskap i Expressen: Fullt möjligt för män att aldrig lyssna på kvinnor.
• Gleden med skjeden, en bok av de eminente folka bak Underlivet, har endelig kommet ut, og i Aschehoug podcast snakker forfatterne om bra og viktige ting med vår alles imaginære venninne/storesøster Sigrid Bonde Tusvik.

utenfor internett har jeg gått til innkjøp av Ingvild Lothes Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt? (tittelen = story of my life). den anbefales på det sterkeste.
jeg tillater meg å dele en av de umiddelbare favorittene mine her:

Da jeg sa jeg var et dyr i senga
mente jeg dovendyr
Beklager misforståelsen

jaja dere. ellers er jeg nybarbert og deilig på hodet, og driver PR for meg selv som DJ (om noen der ute vil ha meg, gi et lite pip!).
snart er det februar og så er det mars og da er det offisielt vår.

Oktoberlista

Oktoberlista mi, etter oppfordring fra MewKid.

Hører på: M.I.A., Frank Ocean, Solange, No. 4, Avelino.

Ser på: Luke Cage, Det store spranget, Line dater Norge, Gilmore Girls, Skam, Nytt på nytt.

Jobber med: Studiene. Og livet.

Spiser: Varme ting med masse krydder. Curry, supper (Elsa har de beste oppskriftene). Og alltid hjemmelaga pizza.

Drikker: Te. Å, så mye te. Helst svart med kardemomme.

Burde: Sløyfer dette, gidder ikke tenke på det.

Skal: Sove masse, ta godt vare på meg selv, få en ny hestevenn.

Gleder meg til: En ny date med min nye potensielle hestevenn i helgen, Paris om noen uker, masse bra konserter de kommende ukene!

Håper alle har det bra der ute.

team internet

Kjære internett, takk for at du ikke bare er et gytested for nettroll, men også til tider er en lagspiller, en støttespiller og en inspirasjon.
Og for at du er et sted der jeg kan dele det jeg finner med andre.
Her kommer altså en liste til dere.

• Sara Benincasa. Altså. Les teksten Why Am I So Fat og ta en titt på kortfilmen The Focus Group. Alt er så presist og herlig. Nikket gjenkjennende og lo og ble sint. Og ikke minst er teksten full av inspirasjon til comebacks. Du vet, sånne en alltid kommer på altfor sent. Bedre å være forberedt neste gang…
• Jeg har funnet tilbake gleden i å bake i det siste. To suksesser har vært eplekake med kefir fra Det søte liv, og småkaker med te og vanilje fra Elsa Billgrens blogg. Mmmm. Enkelt og godt! (Ja, jeg vet alle sier oppskriftene de deler eller lager er enkle og gode. Selv de som innebærer bruk av en spesiell type grønnsak som er i sesong en halv uke i året og må oppbevares på en helt spesiell måte og helst synges til annenhver dag. Ingenting sånt her, altså. Og tross alt sier jeg i det minste ikke noe om hvor lang tid det tar! Jeg er hun som alltid bruker dobbelt så lang tid som det står i oppskriften. Minst. Men det er vel blitt en del av kosen.)
• Videre til hjerneføde: Laurie Penny skriver så bra om «self-care» og fokus på individet som løsningen på samfunnets strukturelle problemer. Altså, tittelen er Life-Hacks of the Poor and Aimless. Say no more. Bare les den.
• I sommer har jeg jobbet med blodtrykket. Mye. Jeg har strengt tatt brukt det meste av tiden min de siste to månedene på akkurat det, om jeg skal være ærlig. Og det har blitt bra! Beskjeden om det sist jeg var hos legen fikk meg nesten til å gråte av glede. Nå gjelder det å holde det bra, selv om semesteret er i gang og det er annet å gjøre med dagene enn «prosjekt blodtrykksforbedring». Da passer det ypperlig at Brita Zackari har startet instagramkontoen i_hate_workouts med godt forklarte, enkle og korte treningsøkter, samt refleksjoner rundt det å være aktiv. Jeg prøvde en økt i dag, og er positiv! Det hele kunne utføres i hagen, på under et kvarter, jeg fulgte instruksen og juksa litt for å komme meg gjennom akkurat som Brita sier en skal, og var dødssvett, dødsfornøyd og hadde høy puls etterpå (= bra for hjartet). Suksess. Som Brita skrev i det første innlegget:
  

  Hej, jag tänkte att vi skulle träna tillsammans trots att vi egentligen hatar det (men typ har för ont i ryggen för att låta bli). Eller kanske är rädda för gymet, eller bara är för lata helt enkelt. ELLER tror man «förstör» träningen om man äter godis efteråt (ej sant). Jag ska ta väl hand om er. *stryker er över håret och nynnar moderligt*

• Strengt tatt ikke fra internett, men jeg deler allikevel: Jeg fikk Jeanette Wintersons memoir Why be happy when you could be normal? av en god venn i vår, og etter at jeg nå endelig leste den gjør jeg lite annet enn å anbefale den til andre. For en bok. Så rett fram, reflekterende og godt skrevet.
• Ellers går det i Gilmore girls på Netflix. All nostalgien er overveldende. Jeg koser meg maks. Anbefales. Gjerne med noe digg (kjøpt eller bakt), en kopp te og pledd nå som kveldene blir kaldere.

De sier at sommeren nesten er over. Det kan føles litt trist og stressende, men jeg tenker at det kommer til å gå bra. Høsten kan også bli fin.

God uke alle, heia oss, vi klarer alt!

rant.

Kjære familievenn som i dag følte for å kommentere på og snakke om kroppen min. Jeg syklet derifra i tårer og sinne. Her er det jeg skulle ønske jeg hadde sagt:

Det er en uting i dagens samfunn at mange føler seg berettiget til å kommentere på kvinners kropper og hvordan de tar seg ut. Om jeg er «fin nå» for deg fordi jeg har «tatt av» så mye siden sist vi møttes, så er det meg uvedkommende, for jeg eksisterer ikke for din anerkjennelse eller godkjenning. Jeg syns, som jeg sa klart og tydelig, at jeg er fin uavhengig av vekt. At du responderer med «men jeg syns du er fin NÅ» sier mer om deg enn det sier om meg. Du kan ikke «avsløre» verken meg eller kroppen min, verken slik den er nå eller slik den var før, det eneste du avslører er dine egne holdninger. At du er en eldre person eller kanskje bare et resultat av samfunnet, er etter min mening ingen unnskyldning i denne sammenhengen.

Hva vet du om hvorfor jeg har gått ned i vekt? Hva vet du om det har medført fordeler eller ulemper for meg? Hvorfor antar alle automatisk at det å gå ned i vekt er noe en skal, og vil, roses for? Fordi jeg nærmer meg samfunnets ideal? Fordi du syns jeg er flink? Fordi du syns det gjør meg «finere» etter din standard, etter din skala for hvordan en kropp skal se ut?

Dette er bare helt på trynet. Heldigvis har jeg begynt å forholde meg til min egen skala. Den handler om hva som er bra for meg, både hjernen og kroppen. Den handler om at jeg ikke vil ha høyt blodtrykk, om at jeg vil ha det bra i kroppen min og kunne gjøre det jeg vil. Om at trening hjelper meg med å holde de tunge følelsene borte, gir meg mestringsfølelse og glede. Hva du syns om meg og min kropp får du i fremtiden holde for deg selv. For min kropp er min kropp.

sommerhøydepunkter på internett.

Her er ting på verdensveven som har gledet meg i det siste.
Fordi ikke alle er på Sørlandet eller i Syden.
(Og til og med de som er det kan ha glede av flotte ting på internettet.)

• Elsa Billgren sin fine liste med forslag til ting en kan gjøre på en lørdag
  (eller en hvilken som helst annen dag, tenker jeg).
• Gilmore Girls på Netflix.
• Synne deler sommerdrinkoppskrifter.
• To forbilder i én podcast! Kakan Hermansson gjestes av Cassandra Klatzkow.
  Om å være «tjock och snygg», fatshaming og life. Denne gjorde søndagen min mer magisk. Har arkivert den og tenker den er fin til dager som yter motstand.
• Nirrimi skriver om the weight of a big heart. Og jeg kjenner meg sånn igjen.
  Jeg siterer mens jeg nikker:

  I’ve always known myself to be more loving than most other people I’ve met. In the same way I’ve known myself to be more sad, more excited, more sensitive, more introspective. I seem to only feel things at full force, which can be either crippling or the best thing in the world. 

• Carina, aka fetmenfattet, kjører kamp mot kroppsmyter på blogg og instagram. Jeg liker og heier og digger det hele. Så mange kloke ord, så mange ubevisste måter vi er sosialisert til å hate kroppene våre, så viktig å være bevisst.

Håper alle hjerter gleder seg, i by, på land, i vann og på strand.
Og om hjertet ikke gleder seg, husk at det ikke finnes noen regel om at humøret må følge været, og at det ikke er noens plikt å rettferdiggjøre følelser.
Du (og jeg) har all rett til å føle som du gjør uavhengig av hva andre måtte mene og synes.

herself

Have you ever been in a position where your sexuality was used against you?

I’ve been accused of ‘friend zoning’ again & again, that my kindness & flirtation were grounds to expect sex from me. I was warned by several dudes to modify my behavior and be careful of leading men on. If I could go back in time I’d have laughed in their pathetic horny faces and waltzed off.

altså. herself.com.
oppdaget via creative.

så banebrytende med kvinner som bare får være seg selv.
nakent, ærlig, om viktige tema.

for kvinner, med kvinner, av kvinner. SÅ bra, SÅ nødvendig.

skaperen av siden, Caitlin Stasey, skriver til slutt i sitt intervju (som også sitatet over er hentet fra):

Women – Love each other, support each other, defend each other. It comes at a greater cost to you to attack the women around you than it does to empower them.

 

twirl on them haters. eller skam/blogg/inspo

vi satt på jobb for noen dager siden. et nytt vennskap og jeg. kom inn på temaet sosiale medier, engasjement, jobbmuligheter. jeg nevnte at jeg har en blogg. hun spurte om å få se. min umiddelbare reaksjon: nei. for ofte kjennes det skummelt at folk jeg kjenner leser her inne. eksponering av sjela, mer skummelt enn bare å være en halvveis anonym skikkelse. uansett. etter noen runder i mitt eget hodet kom jeg på bedre tanker.

det er for dumt å skamme seg over bloggen. jeg legger ned energi og deler det jeg syns er fint/inspirerende/viktig. om jeg kan nå bra damer der ute, kanskje vise dem noe nytt, kanskje være en liten dose konfetti i hverdagen en gang i blant, kanskje få noen til å føle seg mindre alene eller til og med få dem til å smile, kanskje starte en tankerekke, er det alt jeg ønsker meg med dette stedet.

podcasten til flora & frida setter så fint ord på det; hadde det vært like «teit» å ha blogg om det var en mannsdominert greie? I don’t think so.

i alle fall.

det er fredag kveld, det er ny episode av Skam på nett-tv, jeg har nettopp sett Lemonade (mind = blown, hilsen trodde-ikke-jeg-kunne-bli-mer-fan), i dag slapp Cherrie sitt debutalbum Sherihan som føles som balsam for hjertet, og P3 en fantastisk remixvideo av Attitudeproblem med så mye girlpower og deilig trøkk at jeg har sendt youtubelinken på sms til nesten alle jeg kjenner.

deilig injeksjon av bra damer til en sliten hjerne, med andre ord.
og jeg fikk kjenne på følelsen av at alt er mulig.
på en fredag.

god helg.

tittelsitat fra Beyoncés Formation.

work.

Lyspunkter på internett:

• Fatta man podcast.
• Mariell skriver på Kvinneguiden om Oppdragelse og kjønnsroller.
• Bianca Kronlöf sin instagram har vært full av feminisme og bra tips den siste uka. Og jeg gleder meg til Full patte sesong 2 kommer til uka!
• Lena Dunham skriver godt om å si nei.
• Det kommer en ny Ruth Bader Ginsburg bok neste år! Alle hjerner gleder seg.
• I dag lager jeg coconut curried lentils til søndagsmiddag.
• Silvana Imams nye singel, Varma gator (spotifylink), i ørene på vei til jobb.
• Og jeg danser til Rihanna.

Ellers kan jeg dessverre informere at hestevennen og jeg ikke fant ut av det sammen, og nå har skilt veier. Det gjør meg litt trist. Heldigvis kommer våren snart! Vurderer å ta ut sykkelen. Må bare komme meg ut av senga. Håper dere har fine søndager!

. konfiskert

til orientering

av Frode Grytten 

vi kjem til å ta klokka di
og pengane dine
vi kjem til å ta gifteringen din
og smykket du har rundt halsen
med mindre du ikkje kjem opp med
ei aldeles tåredryppande historie
så vil vi konfiskere
øyredobbane dine og mobilen din
og datamaskina di

det er i aller beste meining
vi vil konfiskere sekken på ryggen din
og kofferten i handa di og hatten din på snei
og gåstolen din og kona di
så skal vi konfiskere gullet i plombane dine
og den frakken din som ser svindyr ut
vi kjem til å konfiskere
fiolinen din og saksofonen din
du må også bidra
sjølv om du kjem frå ingenting og har ingenting

og så kjem vi til å konfiskere
dagen din og natta di
fortida di og framtida di
minnene dine vil bli konfiskert
fotoalbum og kosebamsar vil bli konfiskert
håpet ditt og gleda di vil bli konfiskert
du vil få alt igjen om du drar herfrå friviljug
men vi må dessverre konfiskere
språket ditt og songane dine
og himmelen over deg
og havet under deg

blått skal konfiskerast
og raudt skal konfiskerast
og grønt og gult skal konfiskerast
(svart og kvitt kan du framleis ha)
så kjem vi til å konfiskere guden din
han er farlig for oss
det veit du vel

og gps-en din skal konfiskerast
og stjernene du seglar etter
båten din, vegen din, bøneropa dine
og du har kanskje tenkt:
«eg skal gå til eit trygt land,
eg skal gå over grensa til fred»
den tanken er no offisielt konfiskert

til slutt konfiskerer vi deg
vi tar huda di og håret ditt
og munnen din og kjønnsorgana dine
vi tar den eine lunga di
og begge nyrene dine
vi tar auga dine og alt du ser
og alt du føler med hjartet ditt

hjartet ditt er forresten konfiskert
her og no
vi tar beina dine
og dit du har tenkt å gå
og når du står der naken i tjue minus
vonar vi at du forstår at vi gjør dette
til ditt eige beste og fordi vi vil deg vel

velkomen hit
spørsmål?
opp med ei hand
om du lurer på noko!
rekk opp ei hand
så kan vi få konfiskert den òg