fint i magen.

there is a light that never goes out.

denne siden er sånn som gir god følelse i magen. også med denne sangen også, skikkelig bra følelse, særlig når hun jenta danser barbeint oppå bordet.

sånn fin følelse som jeg hadde i hele går, for i går var en skikkelig bra dag, og det var så deilig at når K sendte melding der det stod «jeg håper du har det kjempefint» så kunne jeg svare helt ærlig «ja, jeg har det kjempefint i dag!». sånt gjør meg glad. heia!

 

turglede.

når man skal på tur er det viktig å ha noe ordentlig å pakke tingene som man skal ha med i. til dette formålet finner jeg artiklene i bildet over her svært egnet. elefantkoffert (sånn man hadde til dukketing og biler da man var liten) og bilhandlenett (meget praktisk da man kan ha det over skulderen). så akkurat slik gikk jeg rundt en gang i slutten av mars sammen med k. nå er det lenge siden de har fått luftet seg; det er på tide med en ny tur. blir noen med på en liten piknik med elefantkofferten og meg, kanskje?

(turartiklene ble innkjøpt på den ganske magiske butikken søstrene grene. hurra!)

Oslo.

og akkurat der, på tbanen av typen linje tre, vognen har passert Tåsen, omtrent når damen i taket sier «neste stasjon: Berg», ser du utover byen. byen som flotter seg, fjorden som speiler solen på himmelen. akkurat der og akkurat da kjenner du det, langt innunder ribbeina: dette er min by. dette er Oslo.

Oslo; byen som kan by på det meste; ekle damer på tbanen når den er på National som ikke bryr seg om at du har mistet skjerfet du fikk av mamma til jul mellom benkeradene, og derfor ikke hjelper deg med å ta det opp selv om du står der hjelpeløs og ikke får tak i det, så du må bøye deg over dem og skravlingen deres, og så rekker du ikke å gå av på National, du må være med videre, selv om du er trøtt og bussen din går fra nettopp stasjonen som nå flyr forbi utenfor vinduene og blir borte.

heldigvis er Oslo også byen som trøster deg med solstråler mellom høyhusene når du går av på Jernbanetorget istedenfor; de heier på deg mens du utfører plan b, den som ble til da du skjønte at dørene virkelig hadde lukket seg på National. planen som innebærer å tusle bort mot Gunerius og videre inn i Brugata for å kjøpe tomater, få øye på vårruller ved siden av kassen og kjøpe to; en til ham og en til deg. stikke innom kontoret hans på vei hjem, ta en fin omvei som får deg til å smile, og så var kanskje ikke de ekle damene fullt så ekle allikevel. Oslo er flink til å trøste, Oslo drar fram solen når det trengs, når våren trengs og du trenger å få av deg vinterstøvlene og heller ta på småskoa.

det er den følelsen når utsikten fra tbanen over byen synker inn, når den tar tak i kragen på jakken din, rister litt i deg og sier: «her er du. her er jeg. vi hører sammen.» det er den følelsen som gjør at vi holder ut her hele vinteren, den følelsen som gjør det verdt det. Oslo er vår by, og det er når våren kommer at vi kjenner det som best. det er vår i Oslo, det er vår i byen vår, og stort bedre kan det ikke bli.

perlemorssky.

denne skyen stod herr k og jeg lenge og så på her om dagen. den hadde så mange farger i seg, og var riktig vakker. jeg tror det er en perlemorssky. tenk at noe på himmelen kan se ut som innsiden av en musling! verden er fin.

våren har kommet, og jeg er glad. hurra, hurra, hurra!

whiskeyglass og bokhyller og kjoler på veggene.

når jeg blir eldre vil jeg ha kjøkkenskapet fullt av forskjellige whiskeyglass. ikke fordi jeg er så glad i whiskey (jeg har faktisk ikke smakt det enda), men fordi jeg liker følelsen av den typen glass i hånden. formen og størrelsen passer sånn akkurat fint til det meste. jeg blir litt glad hver gang jeg holder et whiskeyglass.

jeg vil at veggene skal være dekket av bokhyller fulle av bøker og kjoler som henger som pynt; førstnevnte skal minne meg om de fantastiske reisene jeg har vært med på gjennom litteraturen, all tiden jeg har vært lykkelig oppslukt i en bok. sistnevnte skal bare få meg til å smile og minne om at sommeren/våren kommer snart, og gjør den ikke det får man ta to strømpebukser på og gå med kjole allikevel. det blir hva man gjør det til.

jeg vil at ukene mine skal ha en majoritet av fine dager, at de slitsomme/teite/triste dagene skal være i mindretall. det kommer ikke av seg selv; det er jeg selv som må sørge for det.

(lengsel etter vår/sommer illustrert med lite originalt bilde av min egen sommerkjole og sommersko.)

det handler ofte om små ting. man kan ikke forvente å skulle oppleve store ting som gjør en glad hver eneste dag, så da får man finne opp ting som kan bidra. jeg skrur aldri vekkerklokken min på hele tall; ikke noe som slutter på null. gjerne ikke på fem heller. jeg vet ikke hvorfor, men jeg syns det gjør min verden litt finere hver gang jeg gjør det. så bruker man de tallene imellom også, de som ofte blir rundet av til femmere og tiere og hundrere og tusener og kanskje føler seg litt glemt. det føles godt å gjøre sånne små ting som for andre ofte virker helt meningsløse, men som jeg fyller med mening selv. så er jeg sjef og kan smile av det. hurra.

jeg vil vite at når jeg på et eller annet tidspunkt får vite at jeg ikke har lenge  igjen, da skal jeg komme meg over sjokket og så tenke: «jeg har i alle fall brukt det meste av tiden jeg har hatt til fine ting.» og så skal jeg smile og ta på meg finkjole og fylle noe godt i et whiskeyglass og gjøre noe hyggelig med de jeg er glad i. fordi verden er, og har vært og skal være, et hovedsaklig fint sted. bare man husker å jobbe litt for det.

fint.

noe av det dumme med å være syk er at der det opprinnelig stod fine og hyggelige ting i dagsplanleggeren blir det bare store kryss eller viskelærpuss. ganske trist, hvertfall når noe sånt strekker seg over tre uker. derfor innfører jeg herved ny praksis; skrive inn minst én fin ting for hver dag, særlig når man er syk og føler at man ikke opplever eller gjør noen ting som helst. det kan være hva som helst; en film man har sett, en ny sang man har oppdaget at man liker, mennesker man har snakket med, fine tanker man har tenkt, en fugl som fløy forbi vinduet… ingen grenser.

så, bare for å komme i gang, noen fine ting som har skjedd i dag:
* verdens beste lillevill kom på sykebesøk og gjorde meg ordentlig glad med snakk om livets store spørsmål, og de små også.
* mammaen min kom hjem med fastelavnsris.
* pappaen min kom på besøk og vi snakket om fremtiden.
* jeg har sett lost in translation (en av mange filmer lillevill har leid til meg fra biblioteket siden jeg er syk) og den var fantastisk.
* jeg har tenkt på hvor fin herr k er og hvor fint det er at han finnes.

fint, fint, fint. og om noen vil dele noe fint blir jeg også glad! hurra.

 


I’m starting something new; every day, I will write at least one good thing in my planner – a nice thought, something that has happened, a movie I’ve seen or anything else that has made me happy that day. feel free to share the good vibrations!

good with the bad.

 

etter tolv døgn bare hjemme hos seg selv nesten helt uten mat fordi man er syk har man faktisk lov til å syns litt synd på seg selv. men det gjør så innmari lite for humøret, selvmedlidenhet altså. derfor kan man heller tenke på at snart er man frisk, og tross alt er det fredag, en skikkelig findag! og gjøre som min pappa sier; «gjøre det beste ut av det», la seg dulle med av mammaen sin og prøve å kose seg. og for eksempel høre på fin musikk høyt om man orker og se etter fremtidsplaner på google. denne videoen får meg i alle fall til å smile hver gang (og jeg har sett den mange ganger i dag, tro meg), og kanskje den kan få noen andre til å smile også.


I’m in my second week of being down and out as a result of some kind of virus, but there is no need to be sulky! it’s all about filling the days with positive things, like this video which makes me smile every time.

på en søndag.

«hvis du kunne velge, men innenfor realitetens grenser, hvor ville du helst vært akkurat nå på en søndags ettermiddag, hva ville du gjort og med hvem?» spør du. jeg bruker tid, er helt stille, må tenke meg om. så smiler jeg fornøyd, før jeg svarer:

«jeg ville sittet under denne lysekronen;

og spist en slik til dessert, med en kopp te til (blå blomst, med sukker i);

sammen med mennesker som får meg til å smile like bredt
og fornøyd som mormor gjør på dette bildet;

.

det ville vært ideelt.» jeg smiler igjen. det er ikke så mye som skal til.

daydreaming on a sleepy Sunday.

lungs.

det er et eller annet med dette albumet som gjør at det nesten alltid føles riktig å høre på.
kanskje det er stemmen hennes, kanskje det er dynamikken i sangene, kanskje det er følelsene som appelleres til…
et eller annet gjør musikken magisk for meg. igjen og igjen.

florence and the machine: lungs

about how this album feels so right, every time. it’s magic.