tanker som har vært. (Montpellier: reprise.)

Når jeg åpner et word-dokument for å skrive, skrive på ordentlig, skrive om det som skjer i hodet og hjertet, men ender opp med å skrive en jobbsøknad i stedet.

Når det skjer mange ganger på rad.

Når jeg går opp og ned trappene for å vaske klær, ikke for å dra på eventyr. Når jeg bøyer meg ned og stikker hodet halvveis inn i trommelen og kjenner etter med hendene på det kalde metallet. Kjenner på metall i stedet for hud, kaldt i stedet for varmt. Når jeg låser meg inn i studioet mitt og det er tomt.

Når det skjer mange ganger på rad.

Da går det ikke så bra. Da kan det hende jeg legger meg ned på senga, rett ut, på ryggen, og stirrer i taket. Eller setter meg på gulvet ved siden av, stirrer ned i gulvteppet. Og det kan hende jeg sender av gårde et nødrop, en mail, en sms eller en internettmelding. Der står det kanskje noe sånt som ”Jeg savner deg, men det går bra altså” eller ”I Montpellier er det sol har du det bra jeg gleder meg til vi sees igjen”.

Det som er fint er at det finnes bra folk som skjønner sånne kompliserte nødrop, av typen hallojegtrengernoenmentøregentligikkeåsidet. Pappa ringer fra Belgia og sier at han ikke er så langt unna, egentlig, og lurer på om jeg er litt lei og spør om jeg skal ha noe godt til middag og hvordan gikk prøvene i dag. Mamma ringer hun også, sier at det jeg gjør er viktig og bra og at det viktigste er å følge magefølelsen. K sender en sms som ser ut som en hval. Og på den måten klarer jeg det. Reiser meg opp igjen, tar en varm dusj, kler på meg noe fint selv om jeg ikke skal noe.

le dix-sept mai.

for første gang feiret jeg i år syttende mai et annet sted enn i Noreg. eksamen var ferdig den sekstende, det hadde gått i ett, vi hadde feiring av det på kvelden, og plutselig var dagen der. det var litt rart, veldig fint, og godt planlagt med inviterte av mange forskjellige nasjonaliteter.

det var som det skulle være og nesten som hjemme; bra jenter og gutter som hadde pyntet seg, nyplukkede blomster, minitog i nabolaget med «hipp hipp hurra»/»hip hip hoola»/»hjyp hjyp huja» og marsjering med avslutning foran balkongen der kongen (som hadde øvet på vinketeknikken i flere dager) og dronningen vinket og hilset folket, god stemning, heising av hjemmelaget flagg opp i et tre med en passende fanfare fra datahøyttalerne, «ja, vi elsker» sunget av en kineser, og masse mat fra overalt i verden.

.
IMG_5372

IMG_5206

IMG_5367

IMG_5285

IMG_5390

IMG_5416

å tørre.

det forrige innlegget var litt skummelt å legge ut. teksten ble skrevet i desember, og har ligget i en mappe siden da. men nå er det der ute, og jeg vet at dere allerede er flere som har lest den, men jeg vet ikke hva dere syns om den eller om dere syns det ble for mye, for personlig, for nærgående. jeg er i alle fall litt stolt. for at jeg turte, for at den teksten ligger ute og fordi jeg har fått en kommentar om at den ga noen sug i magen. og om ett menneske får sug i magen av det jeg skriver, da er det verdt det.

nå er det eksamen on my mind, men det går fint, for været er så innmari fint at det nesten er umulig å stresse sånn helt på ordentlig. om bare noen dager er det sommerferie. da skal det danses til denne sangen. etterpå, når det nærmer seg morgen, skal vi ligge ved siden av hverandre på en plen/på et gulv/i en seng og høre på denne. livet er et spennende sted. nå skal jeg ta på meg sløyfe i håret og prikkeskjørtet, og gå for å stå på muntlig eksamen.

(til dere som ikke har spotify: den første sangen er Midnight life, en mashup av The White Panda, og den andre er Teenage Crimes av Adrian Lux.)

tirsdagsglede.

ting som gjør meg glad på en tirsdag:

  • videoen fra Mukhtars fødselsdag på youtube.
    .

    .
  • te med soyamelk og rørsukker.
  • at det nye livet i Oslo sakte men sikkert begynner å få noen klare linjer og rammer.
  • tanken på at om tre uker er jeg på vei til flyplassen med mine tre kofferter som jeg skal putte hele livet mitt oppi for å flytte hjem, og en måned senere begynner jeg å pakke i flytteesker, ikke i flyttekofferter.
  • at det snart er syttende mai, og selv om det blir min første feiring utenlands har vi en så heidundrandes plan at jeg tror det blir strålende. (har allerede begynt å lære de andre utlendingene her i France «hipp hipp hurra» og skaffet en konge som skal vinke til oss fra verandaen når vi går i lokaltog rundt nabolaget.)

hurra! hvis noen vil dele andre glade tirsdagsting er dere velkomne, altså.

 

sånn her.

IMG_4441

Du vet, når du føler deg ganske halvveis og har kommet frem til at å bli alene hjemme med nett-tv og en kanne med te er løsningen for kvelden, for du har ikke noe mer å bidra med til verden før i morgen. Vil bare bli innenfor husets fire vegger, vil bare ha senga og dataen innen rekkevidde. Men så ringer venninna di og spør om hun kan komme på en kopp te, og det er akkurat det du trenger. Du visste det ikke, for du hadde ikke tenkt så langt, men når hun kommer og får deg til å le og drikker en kanne med te, ser på nett-tv med deg og synger med til gamle Dolly Parton-slagere, da skjønner du at det var akkurat dette denne kvelden trengte. Og du tenker at sånn her, det er sånn du vil ha det, det er sånn planløse kvelder i et land langt unna de du vanligvis ringer kan bli skikkelig bra kvelder, kvelder med historier om eventyr og planlegging av nye, rare fester ved innsjøer og nasjonaldagsfeiring med hjemmelagde flagg. Sånn her, det er sånn her vi vil ha det.

presque là.

IMG_4451

Tiden i Montpellier går mot slutten; om fire uker sitter jeg mest sannsynlig på et gulv i moderlandet og lurer på hva i himmelens navn som egentlig skjedde.

Hører på De Lillos, skriver jobbsøknader, leser grammatikk og språkhistorie innimellom. Sendte i dag tidlig første ordentlige flyttelass hjemover, det ble tommere og lettere i skapet, men det var også rart. Året i Frankrike, det jeg snakket om så lenge i forkant, det som var den store planen, det er nesten over. Nye planer er lagt, planer om fremtiden, fornuftige planer om studier og livet, og Frankrikeåret er snart passé – selv om jeg fortsatt går til skolen som før, med den samme sekken og hører på stemmen til den samme dama forklare innfløkte sammenhenger mellom verb og ordre og semantikk, så føles det annerledes. Det føles som om vi virkelig er i enden av noe, vi er nesten der, og den der rare vakuum-følelsen mellom to ting, den har allerede begynt å sige inn i tilværelsen to uker før alle eksamener er ferdige og vi er ferdige vi også, på ordentlig.

Det skal sies at jeg gleder meg innmari til å flytte hjem. For Oslo er fortsatt hjemme, selv om Montpellier alltid vil være byen der jeg lærte meg å lage mitt eget hjem for første gang. Allikevel, i hjertet mitt står Oslo med Times New Roman skriftstørrelse 72, Montpellier står med 48. For når alt kommer til alt, det er i Oslo de folka jeg bryr meg aller mest om bor (eller skal bo til høsten da, for noen). Det er der folka jeg savner er, det er dit jeg sender flest meldinger og ringer flest Skype-anrop. Det er dit jeg vil når jeg er syk, når jeg føler meg ensom, når jeg er glad og vil på fest, når jeg prøver å finne et sted med trær uten asfalt i her i sør. Mamma sa for en stund siden at uansett hvor man er kommer det fine dager og dumme dager, og at magien ligger i å klare å gjøre det beste ut av det der man er. Noe som gir mening, og jeg har nå bestemt at også mine dumme dager skal tilbringes i Tigerstaden.

Så jeg skal hjem. Men samtidig blir det innmari merkelig å forlate mitt første egne hjem på egenhånd, mitt første sted som er mitt. Studioet her oppe på bakken, som var helt tomt da jeg kom men som nå er fullt av ting, mine ting, ting jeg allerede har begynt å kladde franske finn-annonser for. Senga mi skal bli noen andres seng, stolen, tallerkenene, alt. Og plutselig er det gjort, det er solgt, og jeg sitter på flyet hjemover med masse ting og minner og erfaringer og et diplom i kofferten. Ser allerede for meg undertegnede sitte på et eller annet gulv i byen jeg har lengtet sånn til, sitte der med et glass vin kanskje, og noen gode hender å holde i, og så går det sakte men sikkert opp for meg at livet mitt i Montpellier er over og at nå skal livet være et annet sted. Det blir rart, det blir fint, det blir sikkert også litt trist. Men det er livet. De Lillos sier «Festen er ikke over…det er kake igjen», og det er akkurat sånn det er.

montpellier. I (sol)

så. nå har jeg jo bodd her siden slutten av august, og allikevel er denne siden ganske lite preget av selve byen jeg bor i. ja. og siden jeg snart drar herifra, tenker jeg at en sånn liten introduksjon/oppsummering kan egne seg. i flere deler da. heia!

sånn helt grunnleggende, så er Montpellier en middels stor by helt sør i Frankrike. byen ligner på ingen måte på Paris, som på mange måter befinner seg i en helt annen sfære. her er folk helt middels opptatt av mote, avslappet og glade i å bare surre rundt. butikkene tar seg gjerne fri noen timer midt på dagen, skal man spise bør man passe på å gjøre det akkurat når restaurantene føler at det passer. litt uvant i starten, men i lengden ganske deilig for det bidrar til en vilt avslappet atmosfære. det vi driver med preges mye av det. avslappet atmosfære altså.

så, hva er fint å gjøre i denne byen? her kommer noen forslag til ting man kan gjøre når det er fint vær:

    • gå i jardin des plantes (botanisk hage) som har vært der den er helt siden 1593 men fortsatt holder seg godt, særlig når trærne blomstrer og man kan ha med seg en pose pistasjenøtter og limonade og sette seg i den lille bambushytta med noen som er gode å snakke med.
      IMG_3478

IMG_3392

    • spise vilt gode grillspyd på Star Kebab, sitte ute med et glass kaldt ett-eller-annet og se på folkene som tusler forbi.

IMG_3367

    • ta bussen til stranden og sove litt i sola med hatt på. gjerne etter å ha gått et stykke. aller helst på brystet til noen som kysser deg på håret og ler når du våkner.

IMG_3327

    • gå opp på taket av konferansesenteret Corum for å se på solnedgangen. sette seg på kanten og dingle med beina. gjerne med hånden i en hånden til en man liker, sånn i tilfelle man har litt høydeskrekk.

IMG_3262

det er i hvert fall noen av de tingene jeg liker å gjøre når det er sol og fint vær. senere følger del II, med forslag til ting å gjøre om det skulle være litt mindre sol enn forventet. heia!