RBG.

Ruth Bader Ginsburg er ikke blant oss mer. og det gjør så vondt.

det kan virke rart å være så opprørt over bortgangen til en jeg aldri har møtt, og som ikke er en spesielt berømt person. dessuten var hun gammel, dette var hennes femte rundt med kreft, jeg måtte se det komme?

men Ruth er helten min, forbildet mitt. den jeg leser sitater av på nett og ser intervjuer med på youtube når jeg vil gi opp. når jeg føler på jussens begrensninger, når jeg føler meg som en bitteliten maur i et kjempestort maskineri som prøver å få jussen, en tjue-etasjers-bygning av betong, til å flytte på seg og være til hjelp, ikke skade, for alle, uansett hvem de er.

om du har lest her en stund har du møtt på henne før. og om du har vært innom noen av kontorene jeg har hatt, har du sett bilde av henne hengende over pulten min.

fordi hun minner meg på at det går an. på at det kommer til å være oppoverbakker. du kommer til å bli upopulær. du kommer til å bli beskyldt for at det du driver med, det er ikke ordentlig juss. at likestillings- og diskrimineringsrett er noe som er mindre viktig, mindre verdt, fordi det sees ned på av makta, det hadde vært fint med likhet men blir ikke noe av når det koster penger, det er ofte store ord og lite handling. men RBG sier: du kan allikevel gjøre en forskjell der du er. jussen er dynamisk, og når vi som jobber med den har gode idéer om fremtiden kan flammende dissenser bli til allmenn rettsoppfatning.

overskriftene kommer til å handle om utnevnelsen av en ny dommer, om den politiske dragkampen mellom demokrater og republikanere, om Trump og om Biden.

for meg handler det om en legende, et menneske som turte, og en jurist som balanserte mellom å være åpen og ikke å ta imot dritt fra noen.

takk, Ruth.

Ruth on how she would like to be remembered
«Someone who used whatever talent she had to do her work to the very best of her ability. And to help repair tears in her society, to make things a little better through the use of whatever ability she has. To do something, as my colleague David Souter would say, outside myself. ‘Cause I’ve gotten much more satisfaction for the things that I’ve done for which I was not paid.»

Ginsburg arrives to a joint session of Congress where President Barack Obama was speaking in 2009. That month, Ginsburg had surgery and treatment for early stages of pancreatic cancer. A decade before, she had successful surgery for colon cancer.

«A man who stands for nothing will fall for anything.»

«I am not a racist. I am against every form of racism and segregation, every form of discrimination. I believe in human beings, and that all human beings should be respected as such, regardless of their color.»

Malcolm X.
De som kjenner meg veldig godt er nok klar over min fascinasjon for denne mannen. Det begynte i fjor sommer, da Newsweek puttet selvbiografien hans på sin liste over historiens 100 viktigste bøker. Jeg reserverte umiddelbart denne  på biblioteket, og holdt snart denne boken med bilde av en svært engasjert mann i hendene. Den fikk være med overalt – jeg leste døgnet rundt. For historien hans er så interessant – og boken er godt ført i pennen av Alex Haley, etter samtaler og møter med denne myteomspunnede mannen over en lengre periode.

«You can’t separate peace from freedom because no one can be at peace unless he has his freedom.»

For det er mange oppfatninger ute og går om Malcolm X. Mange har, uten å ha særlig kjennskap til hans historie, et negativt bilde – dessverre. Jeg sier ikke at Malcolm X var en engel, at alt han sa var rett, eller at han fortjener å bli oppfattet som en helgen. Men det er så mange aspekter ved denne mannen som altfor ofte blir forbigått.

«There is no better than adversity. Every defeat, every heartbreak, every loss, contains its own seed, its own lesson on how to improve your performance next time.»

Jeg vil anbefale alle å lese hans selvbiografi (med den spenstige tittelen «The Autobiography of Malcolm X»). Men ettersom denne er ganske lang (501 sider med forordet), vil jeg gjerne fortelle litt om mannen som har inspirert meg her. Selvfølgelig kan jeg ikke gjøre mannen rett, for jeg er verken en profesjonell skribent eller ekspert på hans liv. Allikevel er det gjerne noen aspekter jeg velger å uttale meg om etter å ha lest boken og forskjellige kilder på internett. Dette innlegget vil verken være balansert eller sett fra et nøytralt synspunkt – men kan kanskje bidra til en bedre forståelse av Malcolm X.

«If you’re not ready to die for it, put the word ‘freedom’ out of your vocabulary.»

Når du hører navnet Malcolm X, hva tenker du?

De fleste har hørt om en militant, aggressiv forkjemper for de afroamerikanskes rettigheter i USA på omtrent samme tidspunkt som Dr. Martin Luther King jr. Respons fra andre når jeg har tatt opp denne mannen har som regel vært «Hatet ikke han hvite?», «Var ikke han veldig voldelig?» og liknende utsagn. Ja – Malcolm X var en periode svært hatefull og til det ytterste fordømmende overfor «the enemy» – altså hvite. Og dette er ikke så rart, når man leser hva han og hans familie ble utsatt for av myndighetene i en vanskelig periode – og de statlige ansatte var hvite. Læreren hans, som knuste drømmen hans om å bli advokat, var hvit. Alle som motarbeidet ham i barndommen var hvite. Ja, noen av de som brydde seg om ham var også hvite. Allikevel var det hatet mot de som hadde behandlet ham dårlig som ble det viktigste.

«I believe that there will ultimately be a clash between the oppressed and those that do the oppressing. I believe that there will be a clash between those who want freedom, justice and equality for everyone and those who want to continue the systems of exploitation.»

Men senere, etter at han brøt med sin opprinnelige leder Mr Elijah Muhammed (som i stor grad påvirket dette synet på «den hvite mann»), forandret dette synet seg. Malcolm X talte ikke lenger for å slå tilbake på alle mennesker av en spesiell farge for noe kun en del av dem hadde gjort. Dette synes spesielt etter at han hadde foretatt sin hadsj (pilegrimsreise til Mekka), og senere besøk hos muslimske menigheter i Afrika og andre steder. )Ironisk at nettopp et møte med muslimer, som mange fordømmer som voldelige terrorister, gjorde mannen mer opptatt av fred). Etter dette tok en visjon om et stort fellesskap over for ønsket om voldelig hevn. Han nyanserte sitt syn i talene sine, og påpekte at det kun var hvite rasister man skulle kjempe mot. Min tolkning er at han også talte for et globalt fellesskap, at det var fred og rettferdighet som var hans mål. Ja, man kan hevde at Dr. Martin Luther King jr. hadde en bedre tilnærming til hvordan å få slutt på diskrimineringen av afroamerikanerne i USA. Men jeg mener at Malcolm X også bidro til hans arbeid, ved å bringe problemer og kritikkverdige forhold så usminket frem i lyset – og ved å skaffe seg massenes oppmerksomhet. Som han selv sa det: «Dr. King wants the same thing I want: freedom.»


«I believe in the brotherhood of man, all men, but I don’t believe in brotherhood with anybody who doesn’t want brotherhood with me. I believe in treating people right, but I’m not going to waste my time trying to treat somebody right who doesn’t know how to return the treatment.»

Ja, Malcolm X er fremdeles en kontroversiell figur. Og mange ser rart på meg når jeg sier at denne revolusjonære, muslimske afroamerikaneren har gitt meg stor inspirasjon. Det vil som nevnt ikke si at jeg støtter hans gjerninger og står bak alt han har sagt – men hans tanker, og særlig utviklingen i disse (som kommer klart frem i boken ettersom han jobbet med denne i flere år), startet allerede mens jeg leste de første kapitlene en enorm tankevirksomhet hos meg som leser. Det gjorde at jeg stilte meg selv helt nye spørsmål. Etter hvert stilte jeg også andre disse spørsmålene, og særlig min pappa fikk gjennomgå runder med diskusjon rundt religion, diskriminering, historie, hvordan man kan gjøre opp for sine forfedre, utvikling i koloniland, slaveri, segregering og hvordan man definerer seg selv.

«When a person places the proper value on freedom, there is nothing under the sun that he will not do to acquire that freedom. Whenever you hear a man saying he wants freedom, but in the next breath he is going to tell you what he won’t do to get it, or what he doesn’t believe in doing in order to get it, he doesn’t believe in freedom. A man who believes in freedom will do anything under the sun to acquire . . . or preserve his freedom.»

«The Autobiography of Malcolm X» er en av de viktigste bøkene jeg har lest – den er en av bøkene som har påvirket meg mest. Jeg kan dessverre ikke garantere at andre vil få samme opplevelse ved å lese den (selv om jeg prøver å prakke den på vennene mine og alle dere). Men jeg mener det er verdt et forsøk – også om du må tvinge deg gjennom noen av de svært detaljrike beskrivelsene eller deler av boken der holdningen hans provoserer deg så mye at du ikke har lyst til å lese videre. For denne boken er av typen som virkelig kan gi deg noe – om du lar den.

«You don’t have to be a man to fight for freedom. All you have to do is to be an intelligent human being.»

Alle sitater i kursiv er hentet fra MalcolmX.com, og skal være sagt av Malcolm X.
Nevnte side er en hovedkilde til min kunnskap, i tillegg til boken «The Autobiography of Malcolm X», skrevet med assistanse fra Alex Haley.
Alle bilder er linket til kildene sine.

hero of the day

an everyday hero

the bus driver that after the last stop of his route, when he’s off work and are to drive the bus back to wherever they keep them overnight (the buses, I mean), asks people whether they’re going down the hill, and if so, if they want to ride the bus there.

the fact that he bothers to smile and say «hello» every time people enter the bus, makes the world a better place. so little, but it makes such a difference.

he’s the hero of the day.