RBG.

Ruth Bader Ginsburg er ikke blant oss mer. og det gjør så vondt.

det kan virke rart å være så opprørt over bortgangen til en jeg aldri har møtt, og som ikke er en spesielt berømt person. dessuten var hun gammel, dette var hennes femte rundt med kreft, jeg måtte se det komme?

men Ruth er helten min, forbildet mitt. den jeg leser sitater av på nett og ser intervjuer med på youtube når jeg vil gi opp. når jeg føler på jussens begrensninger, når jeg føler meg som en bitteliten maur i et kjempestort maskineri som prøver å få jussen, en tjue-etasjers-bygning av betong, til å flytte på seg og være til hjelp, ikke skade, for alle, uansett hvem de er.

om du har lest her en stund har du møtt på henne før. og om du har vært innom noen av kontorene jeg har hatt, har du sett bilde av henne hengende over pulten min.

fordi hun minner meg på at det går an. på at det kommer til å være oppoverbakker. du kommer til å bli upopulær. du kommer til å bli beskyldt for at det du driver med, det er ikke ordentlig juss. at likestillings- og diskrimineringsrett er noe som er mindre viktig, mindre verdt, fordi det sees ned på av makta, det hadde vært fint med likhet men blir ikke noe av når det koster penger, det er ofte store ord og lite handling. men RBG sier: du kan allikevel gjøre en forskjell der du er. jussen er dynamisk, og når vi som jobber med den har gode idéer om fremtiden kan flammende dissenser bli til allmenn rettsoppfatning.

overskriftene kommer til å handle om utnevnelsen av en ny dommer, om den politiske dragkampen mellom demokrater og republikanere, om Trump og om Biden.

for meg handler det om en legende, et menneske som turte, og en jurist som balanserte mellom å være åpen og ikke å ta imot dritt fra noen.

takk, Ruth.

Ruth on how she would like to be remembered
«Someone who used whatever talent she had to do her work to the very best of her ability. And to help repair tears in her society, to make things a little better through the use of whatever ability she has. To do something, as my colleague David Souter would say, outside myself. ‘Cause I’ve gotten much more satisfaction for the things that I’ve done for which I was not paid.»

Ginsburg arrives to a joint session of Congress where President Barack Obama was speaking in 2009. That month, Ginsburg had surgery and treatment for early stages of pancreatic cancer. A decade before, she had successful surgery for colon cancer.

interseksjonalitet og annet snadder

jeg gir dere bra ting fra internett:

bam.

sommerhøydepunkter på internett.

Her er ting på verdensveven som har gledet meg i det siste.
Fordi ikke alle er på Sørlandet eller i Syden.
(Og til og med de som er det kan ha glede av flotte ting på internettet.)

  • Elsa Billgren sin fine liste med forslag til ting en kan gjøre på en lørdag
    (eller en hvilken som helst annen dag, tenker jeg).
  • Gilmore Girls på Netflix.
  • Synne deler sommerdrinkoppskrifter.
  • To forbilder i én podcast! Kakan Hermansson gjestes av Cassandra Klatzkow.
    Om å være «tjock och snygg», fatshaming og life. Denne gjorde søndagen min mer magisk. Har arkivert den og tenker den er fin til dager som yter motstand.
  • Nirrimi skriver om the weight of a big heart. Og jeg kjenner meg sånn igjen.
    Jeg siterer mens jeg nikker:

    I’ve always known myself to be more loving than most other people I’ve met. In the same way I’ve known myself to be more sad, more excited, more sensitive, more introspective. I seem to only feel things at full force, which can be either crippling or the best thing in the world. 

  • Carina, aka fetmenfattet, kjører kamp mot kroppsmyter på blogg og instagram. Jeg liker og heier og digger det hele. Så mange kloke ord, så mange ubevisste måter vi er sosialisert til å hate kroppene våre, så viktig å være bevisst.

Håper alle hjerter gleder seg, i by, på land, i vann og på strand.
Og om hjertet ikke gleder seg, husk at det ikke finnes noen regel om at humøret må følge været, og at det ikke er noens plikt å rettferdiggjøre følelser.
Du (og jeg) har all rett til å føle som du gjør uavhengig av hva andre måtte mene og synes.

desember.

tips i mørket

der ingen skulle tru at nokon kunne bu. skjønner ikke at jeg ikke har oppdaget dette før. flaks at alle sesongene, helt fra 2002, ligger ute på NRK nett-tv. (oppdaget via livet blant dyrene.)

* podcasten skaparna. særlig avsnittene med Lisa Nilsson, Robyn og Veronica Maggio. (oppdaget via Sandra Beijers podcasttips.)

* innlegget «don’t let a bad day make you feel like you have a bad life» av Flora Wiström. har hatt det konstant oppe i en fane i nettleseren min i over en uke.

* og bra filmer, som for eksempel
.
this is where I leave you.

.

vi är bäst

.

qu’est-ce qu’on a fait au bon dieu

.

chef

.

in a world

.

og klassikeren få meg på, for faen

.

* brownieboller. kjør to håndfuller med dadler (som man har tatt ut stenen av) og en håndfull med mandler i en foodprosessor eller blender, med noen spiseskjeer kakao og noen teskjeer vaniljesukker. smak deg fram – det kan hende du trenger flere dadler avhengig av fuktigheten på de du bruker. når det smaker sykt digg er det ferdig. nam. (basert på denne oppskriften, men bare i en litt mindre sunn variant.) disse kan du for eksempel innta imens du benytter deg av tipsene over.

søndagstips.

var i dag innom utstillingen Ibsens kvinner av kunstneren Sahar Ajami.

så. bra.

og god oppkjøring til den internasjonale Ibsenfestivalen, som man for eksempel kan ta del i på Nationaltheateret.

 

utstillingen står i Oslo til 17. august, inngangen er gratis og om kunstneren er tilstede kan man stille så mange spørsmål man vil.
om du er i området, ta turen, eller dra dit ens ærend, det gjorde vi og det var innmari verdt det.

knallbra.

Det er sommer og ferie og varmt på én gang, hjernen min er følgende døsig og ganske lite oppegående, men internett er heldigvis proppfullt av knallbra greier og smarte folk. Her er noen av dem:

Håper dere alle har det strålende, eller at dere i alle fall har spist ett jordbær og én is i løpet av juli måned. Jeg går med post, hører på podcast, gror peppermynte i en godteriboks og passer katt i Tigerstaden.

sommerinspirasjon.

god sommer!

 

warsan in wonderland / happy.

“I have my mother’s mouth and my father’s eyes; on my face they are
still together.”

denne mandagen trenger et spark bak, en opptur, en oppmuntring.
derfor gir jeg dere; Warsan Shire. poet, forfatter, awesome.

“It’s not my responsibility to be beautiful. I’m not alive for that purpose. My existence is not about how desirable you find me.»

les boka hennes, Teaching my mother how to give birth. sjekk tumbleren hennes, musikkbloggen, følg henne på twitter, les enda flere sitater (sitatene her er hentet fra denne siden).

og siden det er januar+mandag+kaldt, trenger man også en glad sang med glad video.
værsågod: