the shapes we make.

etter å ha sett videoen shrinking women utrolig mange ganger, og bli minnet om at den finnes og hvor bra den er her om dagen av Mina, fant jeg i dag denne siden, the shapes we make, tumbleren til Lily Myers, jenta med diktet i videoen, og venninna hennes. de deler musikk og poesi og foto og annen kunst og bøker som er verdt å lese, og skriver om feminisme og andre bra ting. å gå inn der gjør meg glad. håper det kan gjøre deg glad også.

god mandag.

inspirazione.

ting som gjør meg glad for tiden:

the pixel trade. oppdaget gjennom hjartesmil. side opp, side ned med eventyr.

.

* Fast five. ja, filmen, ja. den er så innmari oppløftende og motiverende, uten at jeg helt vet hvorfor. og i slutten av mai kommer enda en oppfølger!

.

den nye singelen til Truls Heggero.

.

* den finfine kortfilmen Paperman.

.

god onsdag til alle!

pep talk.

på en blåmandag, snømandag, fiksemandag, for-mange-ting-på-lista-mandag.
fra meg til deg.

keep going, keep going and keep going.

we can cry about it, or we can dance about it.

create something that will make the world awesome.

love on top.

.

når man trenger noe for å orke litt til, for å snøre på seg skoa og gå til den avtalen selv om det er mørkt og vått og surt ute, på en litt for lang torsdag, med litt for mye pensum i hodet, da er det man trenger den her videoen, selv om den går litt saktere enn vanlig, men så får man pusta litt, og så kan man synge høyt til og sittedanse med knalle moves. god torsdag da, dere.

om kjøtt.

kjære deg.

tidligere har jeg skrevet om Hannah Arendt og økonomisk vekst, og selv om de fleste er enige i at utviklingen går i feil retning, er det ofte slik at det hele virker nokså abstrakt og vanskelig å få gjort noe med sånn på individnivå. men nå har jeg tenkt til å gjøre noe med det der, den avmakten du og jeg føler (føler ikke du også den iblant, hvis du tenker etter?) fordi vi ikke bidrar til å gjøre verden til et litt bedre sted.

jeg har ikke forventninger om at du skal redde verden, og jeg tror ikke jeg kan gjøre det selv heller. da jeg innså det for en stund siden følte jeg meg først utrolig frustrert og så veldig tom. men etter å ha fått Steinar Lems Det lille livet av min søster til jul, og lest den, innså jeg at jeg med vissheten om ikke å kunne redde verden fortsatt har et ansvar, et ansvar for å fortsette å prøve å forbedre den og for å få andre med meg.

oi, nå er vi tilbake på det vidløftige og litt voldsomme nivået, ble du skremt? ikke bli det da, for forslaget mitt for vårt første skritt på veien er så enkelt! enkelt å gjennomføre, og det har den fordelen at ikke bare gjør du noe bra for resten av verden, du gjør også noe bra for kroppen du bor i og ikke minst lommeboken din. bra, hva? nå er du kanskje spent på hva forslaget er. jeg skal ikke la deg vente lenger; du og jeg, vi skal prøve å spise mindre kjøtt.

hvorfor? spør du. et helt naturlig spørsmål. her er fire grunner, hentet fra framtiden i våre hender sin hjemmeside:
en. det frigjør jordbruksareal vi trenger for å fø en økende befolkning.
to. det hindrer avskoging, og beskytter ville dyr og planter.
tre. det reduserer forurensingen.
fire. det gir mindre lidelse hos dyrene, og frigjør penger til økologisk og dyrevennlig mat.

og en femte fra Lems bok, for de interesserte:

den dyrkningsjorden som går med til å frembringe en gjennomsnittlig kjøttkilo, kunne alternativt vært brukt til å dyrke 120 flasker vin.

altså mer vin til deg og meg og lystige kvelder.

nå tenker du kanskje gjennom oppskriftene på middagsmat du har i hodet, og først nå blir du obs på hvor mye kjøtt du vanligvis spiser. ja, det samme skjedde med meg. du og jeg trenger forslag, inspirasjon for å kunne gjennomføre dette! jeg har gjort litt forarbeid for oss: hos kjøttfri mandag finner du mange, mange flere på engelsk hos meatless monday, og hjartesmil har også middagsoppskrifter uten kjøtt. vi skal ikke bli vegetarianere, langt ifra, men vi skal ha et mer bevisst forhold til mengden kjøtt vi spiser og hvordan vi kan minske den, for vår egen og andres del.

deilig, kjøttfri hamburger, noen?

ingen gode unnskyldninger for å la være lenger. da prøver vi da? er du med?

 


I am going to eat less meat, for my own and the world’s sake. will you join in? go to meatless monday for inspiration in English!

tusen tegninger. (II)

du kan’ke gi gud – så bare gi faen.

dette er mitt andre innlegg med navnet «tusen tegninger», som er navnet på en av sangene fra Karpe Diems siste album aldri solgt en løgn. (det forrige kan du lese her.)

anledningen denne gangen er at den etter min mening fantastiske sangen nå har fått en om mulig enda mer fantastisk video. det høres kanskje ut som om jeg overdriver, men jeg mener det. dette er ikke en hvilken som helst musikkvideo; det er kunst, både i musikk- og filmform.

om du ikke enda har hørt noe særlig på karpe diem annet enn på radio; gi dem en sjanse. kjøp et album, lytt til tekstene, og har du mulighet: se dem live. jeg så dem sammen med et utsolgt rockefeller på fredag, og har fortsatt gåsehud.

ps. magdi kommenterer videoen på vgtv.

pps. sumeet singh patpatia har skrevet om videoen på sin blogg. verdt å lese, interessant kommentar fra et annet perspektiv.


Karpe Diem has released the music video to their latest singel,
tusen tegninger. it is absolutely worth watching!

om et nytt år.

somalieren, som skriver på bloggen bak rosa burkaer og gule mullahskjegg, skrev fint om det nye året og de gamle også. jeg deler, for jeg syns det er så fint:

Du vet, verdens gang. Årskifte. Men dette årskiftet er likevel litt spesielt. For meg ihvertfall. For meg har dette vært mitt første tiår der jeg har vært istand til å følge med på verden rundt meg, reflektere over det som skjer både nært og fjernt og, ikke minst, foreta selvstendige valg – noen bedre enn andre.

For ti år siden husker jeg hvordan verden sto på randen av kaos. Vi var redde, var vi ikke? Litt ihvertfall. Vi hamstret ikke inn mat, vi gjemte oss ikke under bord og pulter, men vi sto der med en liten knute i magen. Vi så på klokken med en engstelig nysgjerrighet, der vi holdt kjærester, venner, kjæledyr – eller mødre, hardt i hånden. Jeg gjorde det. Men ingenting skjedde.

Det blir litt feil. Noe skjedde. Mye har skjedd på ti år.

Den katolske kirken beklager alt vondt forårsaket av kirkens medlemmer gjennom historien, mens mange muslimer ennå sliter med å overbevise folk om at de faktisk beklager alt vondt deres trosfeller gjør. Og på ti år har noen av mine trosfeller forårsaket mye smerte. Verdens supermakt får en president som alltid vil få meg til å trekke på smilebåndene, og de velger enda en president, som jeg ikke helt forstår meg på. Vi opplever mye smerte og lidelse i form av naturkatastrofer og ulykker, og vi står der og spør i villrede: Hvordan?

Noen ganger vet vi både hvordan, hvorfor og hva, men likevel er det urettferdig og poengløst, for irakere, afghanere, sudanesere, kongolesere, somaliere, russere, tsjetsjenere, amerikanere, spanjoler, burmesere, palestinere, israelere og engelskmenn. Mange mennesker kom ikke hjem dette tiåret, fordi andre bestemte seg for å fremme sitt mål på blodig vist.

De siste ti årene har vi avskrevet Pluto som en planet, sett Venus skygge for solen, funnet vann på Mars og sendt Fredrik Skavlan til Sverige. Vi har blitt kjent med fenomener som kom og gikk, og fenomener som består, Paris Hilton, Youtube, Lady Gaga, Julian Assange, Facebook, Petter Northug og Trekant. Blogging kom på moten, og med den, den store bloggedebatten – pink or not?

Jeg har oppdaget mennesker som har inspirert, som har forført meg med sine toner eller ord. Eller, toner og ord. Jeg har blitt kjent med mennesker som ikke er med oss nå, og mennesker som jeg håper vil være med meg i lang tid  fremover. Jeg har blitt provosert, men jeg har også blitt glad. Jeg har prøvd ut livet som en sint radikal antirasist, en sint afrosentrist, en sint miljøverner og en sint hijabforkjemper, men nå er jeg stortsett en pretensiøs, glad, men tidvis lettere deprimert og stresset, student.

Jeg liker å tro at jeg har blitt bedre kjent med hva og hvem jeg er, men alderen skjønner jeg også  at man må la seg forme og tilpasse. Jeg har blitt forelsket, vondt-i-magen-og-verden-raser-sammen-forelsket, også har jeg blitt mindre forelsket. Jeg har reist, og jeg har blitt værende. Jeg har knukket sammen av sorg, men jeg har også grått av glede. Jeg har blitt klemt på og jeg har klemt på andre. Jeg har fått tre store berikelser i mitt liv, og blir kalt “tante” av tre gullige barn.

Og jeg har drømt. Store drømmer. Bygd opp forventninger og forstått at jeg ikke kan forvente av andre det de ikke kan forvente av meg . Jeg har levd. Pustet i omtrent 87 000 timer. Og det begynner på nytt igjen nå.

krig er forakt for liv – fred er å skape.

Til Ungdommen av Nordahl Grieg (1936)

kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
under en blodig storm –
vi deg til strid!

kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

for all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

stilt går granatenes
glidende bånd
stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

krig er forakt for liv.
fred er å skape.

kast dine krefter inn:
døden skal tape!

elsk og berik med drøm
alt stort som var!
gå mot det ukjente
fravrist det svar.

ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

edelt er mennesket,
jorden er rik!
finnes her nød og sult
skyldes det svik.

knus det! i livets navn
skal urett falle.
solskinn og brød og ånd
eies av alle.

da synker våpnene
maktesløs ned!
skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
men’skenes jord.

vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

(diktet er også tonsatt. youtube it – det er vakkert.)