RBG.

Ruth Bader Ginsburg er ikke blant oss mer. og det gjør så vondt.

det kan virke rart å være så opprørt over bortgangen til en jeg aldri har møtt, og som ikke er en spesielt berømt person. dessuten var hun gammel, dette var hennes femte rundt med kreft, jeg måtte se det komme?

men Ruth er helten min, forbildet mitt. den jeg leser sitater av på nett og ser intervjuer med på youtube når jeg vil gi opp. når jeg føler på jussens begrensninger, når jeg føler meg som en bitteliten maur i et kjempestort maskineri som prøver å få jussen, en tjue-etasjers-bygning av betong, til å flytte på seg og være til hjelp, ikke skade, for alle, uansett hvem de er.

om du har lest her en stund har du møtt på henne før. og om du har vært innom noen av kontorene jeg har hatt, har du sett bilde av henne hengende over pulten min.

fordi hun minner meg på at det går an. på at det kommer til å være oppoverbakker. du kommer til å bli upopulær. du kommer til å bli beskyldt for at det du driver med, det er ikke ordentlig juss. at likestillings- og diskrimineringsrett er noe som er mindre viktig, mindre verdt, fordi det sees ned på av makta, det hadde vært fint med likhet men blir ikke noe av når det koster penger, det er ofte store ord og lite handling. men RBG sier: du kan allikevel gjøre en forskjell der du er. jussen er dynamisk, og når vi som jobber med den har gode idéer om fremtiden kan flammende dissenser bli til allmenn rettsoppfatning.

overskriftene kommer til å handle om utnevnelsen av en ny dommer, om den politiske dragkampen mellom demokrater og republikanere, om Trump og om Biden.

for meg handler det om en legende, et menneske som turte, og en jurist som balanserte mellom å være åpen og ikke å ta imot dritt fra noen.

takk, Ruth.

Ruth on how she would like to be remembered
«Someone who used whatever talent she had to do her work to the very best of her ability. And to help repair tears in her society, to make things a little better through the use of whatever ability she has. To do something, as my colleague David Souter would say, outside myself. ‘Cause I’ve gotten much more satisfaction for the things that I’ve done for which I was not paid.»

Ginsburg arrives to a joint session of Congress where President Barack Obama was speaking in 2009. That month, Ginsburg had surgery and treatment for early stages of pancreatic cancer. A decade before, she had successful surgery for colon cancer.

La vie est belle.

MC Solaar – La Vie Est Belle

(øver til franskeksamen)
Teksten til denne sangen er veldig lang, men jeg syns den er verdt å lese.
Den gir perspektiv, og kan tilby et annet synspunkt på menneskene vi uten å tenke oss om kategoriserer som terrorister.


Seul dans ma chambre, un jour normal
(Alene på mitt rom, en vanlig dag)

J’apprends dans les journaux que j’suis dans l’Axe du Mal
(lærer jeg i avisen at jeg er i ondskapens akse)

Je lis entre les lignes et j’comprends qu’on veut me «kill»
(Jeg leser mellom linjene og jeg forstår at man vil at jeg skal «kill»)

Donc j’ferme la serrure pour être un peu plus tranquille
(så jeg låser døra for å være litt mer rolig)

Dehors c’est la guerre et j’crois qu’elle vient vers moi
(utenfor er det krig og jeg tror at den kommer mot meg)

Malgré les manifs qui vivra la verra
(på tross av protestene som skal leve og se det)

Je mets des sacs de sable dans mon salon
(jeg legger sekker med sand i stuen min)

Des salauds veulent me shooter comme au foot le stoppeur peut shooter l’ballon
(drittsekkene vil at jeg skal skyte som midtstopperen i fotball kan skyte ballen)

A la télé j’entends qu’j’suis l’pire des mecs
(På tv hører jeg at jeg er den verste av menn)

Non violent, violent  – la propagande est impec
(ikke-voldelig, voldelig – propagandaen er upåklagelig)

J’flippe des troupes spéciales, des B52’s
(jeg freaker ut spesialtroppene, B52’ene)

Regrette ce que j’ai fait j’crois que j’aurais pu faire mieux 
(Angrer det jeg gjorde, jeg tror jeg kunne gjort bedre)

Mais l’erreur est humaine, j’avoue j’ai fait des erreurs 
(men feilen er menneskelig, jeg innrømmer at jeg gjorde feil)

Prendre position c’est prendre une pluie de terreur 
(å velge side/ta et standpunkt, det er å ta et regn av terror)

Au nom du père, du fils, et du Saint Esprit 
(i navnet til Far, Sønn og Den hellige ånd)

D’l’Imam et du Rabbin, plus jamais ceci.
(til imam og rabbiner, aldri mer dette.)

Comme un oiseau sans ailes, je vole vers le ciel mais je sais que la vie est belle.
(som en fugl uten vinger flyr jeg mot himmelen, men jeg vet at livet er bra.)

Moi j’suis un missile, j’suis pas coupable
(Jeg, jeg er en missil, jeg er ikke skyldig)

On m’guide par satellite pour faire un travail impeccable
(Man leder meg via satelitt for å gjøre et upåklagelig arbeide)

Toutes les technologies sont mises à mon service
(All teknologi er gitt til hjelp for meg)

Dans le but de chasser le mal et que jaillisse un monde peace
(I målet å jage det onde og at en fredelig verden skal bryte frem)

Puis dans un porte-avion je fais c’qu’on me demande
(Senere i et hangarskip gjør jeg det man ber meg om)

Ce soir je dois frapper un type qui est tout seul dans sa chambre
(denne kvelden må jeg banke en type som er helt alene på sitt rom)

J’suis un oiseau sans ailes, suppositoire de fer
(Jeg er en fugl uten vinger, en stikkpille med jern)

Cinq cents kilomètres à faire et puis pour lui c’est l’enfer
(Fem hundre kilometer å gjøre, og så er det helvete for ham)

Ca y est, j’suis parti j’vole vers son domicile
(Der er det, jeg drar, jeg flyr mot hans hjem)

Et j’veux préserver la paix en commettant des homicides
(og jeg vil bevare freden mens jeg begår drap)

Je perce les nuages vers l’abscisse et l’ordonnée
(Jeg skjærer gjennom skyene, mot abscissen – x-aksen – og koordinerer den)

Objectif mémorisé, j’connais les coordonnées
(Objectivet er memorert, jeg kjenner koordinatene)

J’suis de fer, lui de chair, arrive à l’improviste
(Jeg er jern, han av kjøtt, jeg ankommer den som ikke venter meg)

Vol au-dessus des manifs de ces millions de pacifistes
(Flyr over protestene til millioner av pasifister)

Au nom du père, du fils, et du Saint Esprit
D’l’Imam et du Rabin, plus jamais ceci.

Comme un oiseau sans ailes, j’vole vers le ciel mais j’sais qu’la vie est belle
Comme un oiseau sans ailes, j’vole vers le ciel mais j’sais qu’la vie est belle

Et sur la chaîne info j’apprends qu’un missile arrive
(Og gjennom informasjonskanalen får jeg vite at en missil har ankommet)

Il s’invite chez moi pourtant c’est pas mon convive
(Han inviterer seg selv til meg selvom det ikke er min gjest)

On bombarde ma ville, mon quartier, mon bâtiment
(Man bombarderer min by, mitt kvarter, min bygning)

Ce soir tu vas mourir tel est mon ressentiment
(Denne kvelden skal du dø, slik er mitt hat)

Tranquille, je range ma chambre et puis je vois les photos
(Rolig rydder jeg rommet mitt, og så ser jeg på bilder)

De moi-même, de mon ex, vacances au Colorado
(av meg selv, av min eks, av ferier i Colorado)

Des bivouacs en montagne avec nos deux sacs à dos
(av gapahuker i fjellet med våre to ryggsekker)

Là-haut de nos discours avec tous ces ados
(Der oppe, våre samtaler med alle disse tenåringene)

J’vois mon père et puis ma mère sur des clichés noir et blanc
(Jeg ser min far og så min mor i svarthvitt bilder)

Moi qui les trouvais durs, j’fais la même à mes enfants
(Meg, som syns de var vanskelige, jeg gjør det samme mot mine barn)

Ils dorment tranquillement, ils doivent compter les moutons
(De sover fredfullt, de må telle sauer)

Ou bien faisaient des rêves quand il y a eu l’explosion
(eller heller drømme da eksplosjonen fant sted)

On a tué ma famille sans même la connaître
(Man drepte min familie uten å kjenne dem)

Moi, ma femme et mes enfants sommes ajoutés aux pertes
(Jeg, min kone og mine barn er lagt til de tapte)

Les missiles kill tant de civils, kill des enfants dociles
(Missilene dreper mange sivile, dreper føyelige barn)

Le monde est hostile
(Verden er fiendtlig)

Je n’ai rien fait, ils n’ont rien fait, vous n’avez rien fait
(jeg har ikke gjort noe, de har ikke gjort noe, dere har ikke gjort noe)

Vous parlez de bienfaits mais je n’vois que des méfaits
(Dere snakker om gode gjerninger, men jeg ser ikke noe annet enn ugjerninger)

Non ce n’est pas du rap, c’est crever l’abcès
(Nei, det er ikke rap, det er å løse krisen)

S’ils sont absents c’est grâce à vos excès
(Om de er fraværende, er det takket være deres handlinger)

J’appelle les synagogues, les mosquées et les temples
(Jeg roper/henvender meg til synagogene, moskeene og templene)

Eglises et chapelles, militants, militantes
(Kirker og kapeller, militære (hankjønn), militære (hunkjønn))

Au nom du père, du fils, et du Saint Esprit
D’l’Imam et du Rabin, plus jamais ceci.

J’vole vers le ciel mais j’sais qu’la vie est belle
J’vole vers le ciel mais j’sais qu’la vie est belle

Au nom du père, du fils, et du Saint Esprit
D’l’Imam et du Rabin, plus jamais ceci.

«A man who stands for nothing will fall for anything.»

«I am not a racist. I am against every form of racism and segregation, every form of discrimination. I believe in human beings, and that all human beings should be respected as such, regardless of their color.»

Malcolm X.
De som kjenner meg veldig godt er nok klar over min fascinasjon for denne mannen. Det begynte i fjor sommer, da Newsweek puttet selvbiografien hans på sin liste over historiens 100 viktigste bøker. Jeg reserverte umiddelbart denne  på biblioteket, og holdt snart denne boken med bilde av en svært engasjert mann i hendene. Den fikk være med overalt – jeg leste døgnet rundt. For historien hans er så interessant – og boken er godt ført i pennen av Alex Haley, etter samtaler og møter med denne myteomspunnede mannen over en lengre periode.

«You can’t separate peace from freedom because no one can be at peace unless he has his freedom.»

For det er mange oppfatninger ute og går om Malcolm X. Mange har, uten å ha særlig kjennskap til hans historie, et negativt bilde – dessverre. Jeg sier ikke at Malcolm X var en engel, at alt han sa var rett, eller at han fortjener å bli oppfattet som en helgen. Men det er så mange aspekter ved denne mannen som altfor ofte blir forbigått.

«There is no better than adversity. Every defeat, every heartbreak, every loss, contains its own seed, its own lesson on how to improve your performance next time.»

Jeg vil anbefale alle å lese hans selvbiografi (med den spenstige tittelen «The Autobiography of Malcolm X»). Men ettersom denne er ganske lang (501 sider med forordet), vil jeg gjerne fortelle litt om mannen som har inspirert meg her. Selvfølgelig kan jeg ikke gjøre mannen rett, for jeg er verken en profesjonell skribent eller ekspert på hans liv. Allikevel er det gjerne noen aspekter jeg velger å uttale meg om etter å ha lest boken og forskjellige kilder på internett. Dette innlegget vil verken være balansert eller sett fra et nøytralt synspunkt – men kan kanskje bidra til en bedre forståelse av Malcolm X.

«If you’re not ready to die for it, put the word ‘freedom’ out of your vocabulary.»

Når du hører navnet Malcolm X, hva tenker du?

De fleste har hørt om en militant, aggressiv forkjemper for de afroamerikanskes rettigheter i USA på omtrent samme tidspunkt som Dr. Martin Luther King jr. Respons fra andre når jeg har tatt opp denne mannen har som regel vært «Hatet ikke han hvite?», «Var ikke han veldig voldelig?» og liknende utsagn. Ja – Malcolm X var en periode svært hatefull og til det ytterste fordømmende overfor «the enemy» – altså hvite. Og dette er ikke så rart, når man leser hva han og hans familie ble utsatt for av myndighetene i en vanskelig periode – og de statlige ansatte var hvite. Læreren hans, som knuste drømmen hans om å bli advokat, var hvit. Alle som motarbeidet ham i barndommen var hvite. Ja, noen av de som brydde seg om ham var også hvite. Allikevel var det hatet mot de som hadde behandlet ham dårlig som ble det viktigste.

«I believe that there will ultimately be a clash between the oppressed and those that do the oppressing. I believe that there will be a clash between those who want freedom, justice and equality for everyone and those who want to continue the systems of exploitation.»

Men senere, etter at han brøt med sin opprinnelige leder Mr Elijah Muhammed (som i stor grad påvirket dette synet på «den hvite mann»), forandret dette synet seg. Malcolm X talte ikke lenger for å slå tilbake på alle mennesker av en spesiell farge for noe kun en del av dem hadde gjort. Dette synes spesielt etter at han hadde foretatt sin hadsj (pilegrimsreise til Mekka), og senere besøk hos muslimske menigheter i Afrika og andre steder. )Ironisk at nettopp et møte med muslimer, som mange fordømmer som voldelige terrorister, gjorde mannen mer opptatt av fred). Etter dette tok en visjon om et stort fellesskap over for ønsket om voldelig hevn. Han nyanserte sitt syn i talene sine, og påpekte at det kun var hvite rasister man skulle kjempe mot. Min tolkning er at han også talte for et globalt fellesskap, at det var fred og rettferdighet som var hans mål. Ja, man kan hevde at Dr. Martin Luther King jr. hadde en bedre tilnærming til hvordan å få slutt på diskrimineringen av afroamerikanerne i USA. Men jeg mener at Malcolm X også bidro til hans arbeid, ved å bringe problemer og kritikkverdige forhold så usminket frem i lyset – og ved å skaffe seg massenes oppmerksomhet. Som han selv sa det: «Dr. King wants the same thing I want: freedom.»


«I believe in the brotherhood of man, all men, but I don’t believe in brotherhood with anybody who doesn’t want brotherhood with me. I believe in treating people right, but I’m not going to waste my time trying to treat somebody right who doesn’t know how to return the treatment.»

Ja, Malcolm X er fremdeles en kontroversiell figur. Og mange ser rart på meg når jeg sier at denne revolusjonære, muslimske afroamerikaneren har gitt meg stor inspirasjon. Det vil som nevnt ikke si at jeg støtter hans gjerninger og står bak alt han har sagt – men hans tanker, og særlig utviklingen i disse (som kommer klart frem i boken ettersom han jobbet med denne i flere år), startet allerede mens jeg leste de første kapitlene en enorm tankevirksomhet hos meg som leser. Det gjorde at jeg stilte meg selv helt nye spørsmål. Etter hvert stilte jeg også andre disse spørsmålene, og særlig min pappa fikk gjennomgå runder med diskusjon rundt religion, diskriminering, historie, hvordan man kan gjøre opp for sine forfedre, utvikling i koloniland, slaveri, segregering og hvordan man definerer seg selv.

«When a person places the proper value on freedom, there is nothing under the sun that he will not do to acquire that freedom. Whenever you hear a man saying he wants freedom, but in the next breath he is going to tell you what he won’t do to get it, or what he doesn’t believe in doing in order to get it, he doesn’t believe in freedom. A man who believes in freedom will do anything under the sun to acquire . . . or preserve his freedom.»

«The Autobiography of Malcolm X» er en av de viktigste bøkene jeg har lest – den er en av bøkene som har påvirket meg mest. Jeg kan dessverre ikke garantere at andre vil få samme opplevelse ved å lese den (selv om jeg prøver å prakke den på vennene mine og alle dere). Men jeg mener det er verdt et forsøk – også om du må tvinge deg gjennom noen av de svært detaljrike beskrivelsene eller deler av boken der holdningen hans provoserer deg så mye at du ikke har lyst til å lese videre. For denne boken er av typen som virkelig kan gi deg noe – om du lar den.

«You don’t have to be a man to fight for freedom. All you have to do is to be an intelligent human being.»

Alle sitater i kursiv er hentet fra MalcolmX.com, og skal være sagt av Malcolm X.
Nevnte side er en hovedkilde til min kunnskap, i tillegg til boken «The Autobiography of Malcolm X», skrevet med assistanse fra Alex Haley.
Alle bilder er linket til kildene sine.

Burma VJ.

For øyeblikket sitter jeg og forbereder meg til heldagsprøve i faget politikk og menneskerettigheter. Jeg har valgt å sette meg inn i ytringsfrihetens vilkår i Burma, også kjent som Myanmar.


Tidligere i høst så vi en dokumentar som ble sendt på NRK, «Burma VJ». Den handler om burmesiske videojournalister som risikerer liv og sikkerhet for å filme forholdene inne i landet, som er preget av et totalitært militærregime.

De fleste nordmenn husker nok munkenes protestmarsjer i 2007. Takket være Burmas videojournalistene fikk verden for første gang direkte innblikk i de politiske forholdene i landet.
Burma VJ : link til dokumentaren på NRK nett-tv.
Men munkenes protester nådde ikke frem. De ble fanget og sendt bort, og mange blir fortsatt holdt på ukjente steder. Forholdene i Burma er ikke bedret. Aung San Suu Kyi har fortsatt husarrest. Og mange videojournalister har sett seg nødt til å slutte sitt arbeid for å redde sitt eget liv.

Dokumentaren er virkelig verdt å se, selv om man risikerer å sitte igjen med en følelse av avmakt. Vi trenger å få kunnskap om hvordan det står til andre steder på denne kloden – både for å skjønne hvor gode forhold vi har her hjemme, og for å se at vi trenger å engasjere oss. Selv om de internasjonale mediene ikke lenger fokuserer på en konflikt, vil det ytterst sjelden si at den er løst.

Yodok.

Et brev skrevet til Det norske Utenriksdepartement, noe redigert av hensyn til min egen identitet.

Oslo, 04.11.2009

Vi har nylig sett filmen «Yodok» med klassen i faget politikk og menneskerettigheter. Det er en film jeg vil anbefale på det varmeste til alle, og særlig til dere som jobber i Utenriksdepartementet.

Filmen handler om en gruppe nordkoreanere som har flyktet fra et grufullt, totalitært regime. I Nord-Korea er det fravær av mange av de rettighetene vi i Norge setter høyest, blant annet ytringsfrihet, religionsfrihet, rettssikkerhet og organisasjonsfrihet. Mange blir også frarøvet selve handlingsfriheten, og friheten til liv, når de settes i konsentrasjonsleire. Flyktningene tar et valg, og et risikofylt sådan, når de bestemmer seg for å sette opp en musikal der de deler sine forferdelige opplevelser. I filmen følger vi noen av dem som var sentrale i oppsetningen, får kjennskap til deres historie og hvilke tanker de har om Nord-Koreas fremtid.

Før vi så filmen hadde jeg begrenset kunnskap om Nord-Korea. Det jeg hadde hørt mest om var nasjonens atomvåpen og prøvesprengninger, og ellers at det var et totalitært og militært regime der befolkningen levde under kritikkverdige forhold. Jeg hadde imidlertid aldri kunnet forestille meg at forholdene var så ille som vi får høre om i filmen Yodok. Gjennom tidligere skolegang har jeg fått inntrykk av at konsentrasjonsleirenes tid var forbi. Det var feil. De lever i beste velgående i Nord-Korea.

Etter å ha sett filmen sitter jeg igjen med en følelse av at noe må gjøres. Det internasjonale samfunnet må engasjere seg! På hvilken måte ser dere for dere at dette kan gjøres? Dette er et veldig vidt spørsmål, med mange dimensjoner. Det er forskjeller mellom hvilken påvirkning jeg som individ, Norge som stat, og internasjonale mellomstatlige organisasjoner kan ha.

Hvilke standpunkt har Norge når det gjelder situasjonen i Nord-Korea?

Jeg vet at vi sannsynligvis har uttalelser når det gjelder deres våpenpolitikk og atomprøvesprengninger. Men hva med befolkningen i landet? Hva med alle de menneskene som sulter, som frarøves elementære menneskerettigheter og som ikke ser noen redning?

Selvmord er forbudt i Nord-Korea. Om en begår dette, settes hele familien din i konsentrasjonsleire. Slik unngår man at nordkoreanerne velger å ende livet som en vei ut av sin uutholdelige situasjon. Det er ikke respekt for liv som står bak dette – hvordan kan det være det når man dreper over en lav sko?

Hvordan kan man med f.eks. FN påvirke Nord-Korea? Jeg er klar over at man har prøvd å sette en stopper for landets våpeneksport. Men hvordan påvirke slik at landets innbyggere får bedre kår?

Og sist, men ikke minst, hvordan kan vi bidra til å sette dette på den internasjonale dagsorden? Selv om Nord-Korea er et svært lukket regime, og det er vanskelig å få informasjon ut derifra, kan vi ikke overse den kunnskap vi faktisk har om de forferdelige tilstandene i landet. Dette handler ikke bare, i hvert fall ikke i første omgang, om at det vi i Vesten oppfatter som grunnleggende menneskerettigheter blir brutt. Det handler i større grad om en befolkning som lever under ekstreme forhold, og som ikke i noen grad blir behandlet på en akseptabel måte. Det handler om at vi som et internasjonalt, globalt samfunn ikke kan sitte på gjerdet og bare se på at slikt skjer. Vi har sett flere ganger at mangel på internasjonal innblanding blir beklaget i etterkant av grufulle overgrep mot mennesker. Men en beklagelse er ikke nok! Vi kan ikke slå oss til ro med at ”det er for vanskelig”, ”de har for store militære styrker” og ”vi kan ikke gjøre noe”. Vi må tørre å handle, tørre å vise solidaritet også i situasjoner der vi kan risikere noe. Å finne en effektiv og langsiktig virkningsfull metode å nærme seg denne saken på vil være vanskelig, særlig fordi vi har lite kunnskap og regimets styrke, særlig militært. Allikevel er det nødvendig at vi prøver, at vi tar utfordringene og viser at vi bryr oss. Hvordan tenker dere at dette kan gjøres?

Jeg håper at dere ser filmen, og at dere også føler at vi må engasjere oss i denne saken.
Jeg ser også frem til tilbakemelding på spørsmålene mine.

Med vennlig hilsen
Marire