sovner alene våkner alene/ring meg

verden er enda rarere enn vanlig, jeg har på meg enhjørningonepiece for å skape en slags balanse / kanskje også fordi jeg har vært i en slags selvvalgt karantene i en og en halv uke. i denne enhjørningdrakten (og noen andre klær) har jeg laget en sang, den ligger på internett og kanskje dere vil høre den. den heter altså sovner alene våkner alene/ring meg. hvis dere ikke er helt i det humøret er det selvfølgelig også helt greit, ingen trenger å høre på denne sangen med mindre de kjenner seg kallet til det. og hvis dere skulle velge å høre på den må jeg si på forhånd at jeg ikke er interessert i kritikk, ikke engang hvis den er konstruktiv, for det var såpass høy terskel for å legge ut denne første lille låta at jeg ikke tror jeg kan ta inn noenting negativt. har du derimot noe positivt å si, eller kanskje til og med nøytralt pluss, så er det bare å slide i dms, legge igjen en kommentar her, sende en e-post eller ringe. eller gjerne sende en sms, det er kos, la oss si det sånn at de som sender sms kvalifiserer til å få tilsendt selfie i enhjørningonepiecen.

det var det hele, håper dere alle sammen har det bra og bedriver sosial distansering.

 

Formidable.

Det er ett album jeg hører mer på enn noe annet denne høsten og det heter Racine Carrée. Det får meg til å løfte hodet selv når jeg er lei, gå med bestemte skritt, trampe i takt med bassen på bussen om morgenen, danse inni meg, danse utenpå, danse på kjøkkenet, danse i en kjeller, […]

alle gode ting.

kråkesølv sitt nye album… det har gått på repeat gjennom hele dagen. jeg er ordløs. det er heldigvis ikke de.

vi fikk det inn med morsmelka
den her verden tar slutt snart
så du må pass på å få gjort nåkka stort
ta noe du ælska 
plukk det sund gjør det fruktbart
og du må gass på 
husk at livet går fort

æ vil ville at sjela mi ska vend sæ til vinternetter
ikke internettet

(og albumet kan kjøpes her.)

brutal hearts.

denne er fin, rar, svart/hvitt og litt spøkelsesskummel. og sangen er skikkelig bra. på grunn av alt dette spiller jeg den om og om igjen. å, liker der hun sykler rundt og han er på stranden. det er jo det jeg har tenkt til å gjøre denne våren.

répéter.

det begynner å bli kaldere ute, sånn at te blir påkrevet inntil flere ganger om dagen og jeg går med saueskinnsjakke selvom fulle, voksne, rare franskmenn kommer bort og forklarer meg at jeg ikke trenger å kle på meg så innmari mye, vi er jo ikke oppi fjellene, vi er i syden. jeg sier jada og trekker meg unna, overlater samtalen til noen som orker å diskutere tullprat med frekke, fulle menn. er innmari mye kald for tiden, mer enn de andre, men jeg har ullundertøy og glade tanker. på tross av at eksamenene og mørkere tider nærmer seg med stormskritt har jeg faktisk hodet fylt av glade tanker det meste av tiden. det er så uvant, så fint. jeg blir enda mer glad når jeg tenker på det.

så jeg repeterer grammatikk og fonetikk og skriveteknikk, mens denne sangen går om og om igjen. den repeteres rett og slett den også, men på en fin måte.

i disse dager går det bra.