RBG.

Ruth Bader Ginsburg er ikke blant oss mer. og det gjør så vondt.

det kan virke rart å være så opprørt over bortgangen til en jeg aldri har møtt, og som ikke er en spesielt berømt person. dessuten var hun gammel, dette var hennes femte rundt med kreft, jeg måtte se det komme?

men Ruth er helten min, forbildet mitt. den jeg leser sitater av på nett og ser intervjuer med på youtube når jeg vil gi opp. når jeg føler på jussens begrensninger, når jeg føler meg som en bitteliten maur i et kjempestort maskineri som prøver å få jussen, en tjue-etasjers-bygning av betong, til å flytte på seg og være til hjelp, ikke skade, for alle, uansett hvem de er.

om du har lest her en stund har du møtt på henne før. og om du har vært innom noen av kontorene jeg har hatt, har du sett bilde av henne hengende over pulten min.

fordi hun minner meg på at det går an. på at det kommer til å være oppoverbakker. du kommer til å bli upopulær. du kommer til å bli beskyldt for at det du driver med, det er ikke ordentlig juss. at likestillings- og diskrimineringsrett er noe som er mindre viktig, mindre verdt, fordi det sees ned på av makta, det hadde vært fint med likhet men blir ikke noe av når det koster penger, det er ofte store ord og lite handling. men RBG sier: du kan allikevel gjøre en forskjell der du er. jussen er dynamisk, og når vi som jobber med den har gode idéer om fremtiden kan flammende dissenser bli til allmenn rettsoppfatning.

overskriftene kommer til å handle om utnevnelsen av en ny dommer, om den politiske dragkampen mellom demokrater og republikanere, om Trump og om Biden.

for meg handler det om en legende, et menneske som turte, og en jurist som balanserte mellom å være åpen og ikke å ta imot dritt fra noen.

takk, Ruth.

Ruth on how she would like to be remembered
«Someone who used whatever talent she had to do her work to the very best of her ability. And to help repair tears in her society, to make things a little better through the use of whatever ability she has. To do something, as my colleague David Souter would say, outside myself. ‘Cause I’ve gotten much more satisfaction for the things that I’ve done for which I was not paid.»

Ginsburg arrives to a joint session of Congress where President Barack Obama was speaking in 2009. That month, Ginsburg had surgery and treatment for early stages of pancreatic cancer. A decade before, she had successful surgery for colon cancer.

. konfiskert

til orientering

av Frode Grytten 

vi kjem til å ta klokka di
og pengane dine
vi kjem til å ta gifteringen din
og smykket du har rundt halsen
med mindre du ikkje kjem opp med
ei aldeles tåredryppande historie
så vil vi konfiskere
øyredobbane dine og mobilen din
og datamaskina di

det er i aller beste meining
vi vil konfiskere sekken på ryggen din
og kofferten i handa di og hatten din på snei
og gåstolen din og kona di
så skal vi konfiskere gullet i plombane dine
og den frakken din som ser svindyr ut
vi kjem til å konfiskere
fiolinen din og saksofonen din
du må også bidra
sjølv om du kjem frå ingenting og har ingenting

og så kjem vi til å konfiskere
dagen din og natta di
fortida di og framtida di
minnene dine vil bli konfiskert
fotoalbum og kosebamsar vil bli konfiskert
håpet ditt og gleda di vil bli konfiskert
du vil få alt igjen om du drar herfrå friviljug
men vi må dessverre konfiskere
språket ditt og songane dine
og himmelen over deg
og havet under deg

blått skal konfiskerast
og raudt skal konfiskerast
og grønt og gult skal konfiskerast
(svart og kvitt kan du framleis ha)
så kjem vi til å konfiskere guden din
han er farlig for oss
det veit du vel

og gps-en din skal konfiskerast
og stjernene du seglar etter
båten din, vegen din, bøneropa dine
og du har kanskje tenkt:
«eg skal gå til eit trygt land,
eg skal gå over grensa til fred»
den tanken er no offisielt konfiskert

til slutt konfiskerer vi deg
vi tar huda di og håret ditt
og munnen din og kjønnsorgana dine
vi tar den eine lunga di
og begge nyrene dine
vi tar auga dine og alt du ser
og alt du føler med hjartet ditt

hjartet ditt er forresten konfiskert
her og no
vi tar beina dine
og dit du har tenkt å gå
og når du står der naken i tjue minus
vonar vi at du forstår at vi gjør dette
til ditt eige beste og fordi vi vil deg vel

velkomen hit
spørsmål?
opp med ei hand
om du lurer på noko!
rekk opp ei hand
så kan vi få konfiskert den òg

hjem / flukt.

i disse dager.

dikt, Home, av Warsan Shire (som jeg har nevnt før), funnet gjennom Under Arbeid. først publisert i samlingen Long Journeys, African Migrants on the Road (2013).

no one leaves home unless
home is the mouth of a shark
you only run for the border
when you see the whole city running as well

your neighbors running faster than you
breath bloody in their throats
the boy you went to school with
who kissed you dizzy behind the old tin factory
is holding a gun bigger than his body
you only leave home
when home won’t let you stay.

no one leaves home unless home chases you
fire under feet
hot blood in your belly
it’s not something you ever thought of doing
until the blade burnt threats into
your neck
and even then you carried the anthem under
your breath
only tearing up your passport in an airport toilets
sobbing as each mouthful of paper
made it clear that you wouldn’t be going back.

you have to understand,
that no one puts their children in a boat
unless the water is safer than the land
no one burns their palms
under trains
beneath carriages
no one spends days and nights in the stomach of a truck
feeding on newspaper unless the miles travelled
means something more than journey.
no one crawls under fences
no one wants to be beaten
pitied

no one chooses refugee camps
or strip searches where your
body is left aching
or prison,
because prison is safer
than a city of fire
and one prison guard
in the night
is better than a truckload
of men who look like your father
no one could take it
no one could stomach it
no one skin would be tough enough

the
go home blacks
refugees
dirty immigrants
asylum seekers
sucking our country dry
niggers with their hands out
they smell strange
savage
messed up their country and now they want
to mess ours up
how do the words
the dirty looks
roll off your backs
maybe because the blow is softer
than a limb torn off

or the words are more tender
than fourteen men between
your legs
or the insults are easier
to swallow
than rubble
than bone
than your child body
in pieces.
i want to go home,
but home is the mouth of a shark
home is the barrel of the gun
and no one would leave home
unless home chased you to the shore
unless home told you
to quicken your legs
leave your clothes behind
crawl through the desert
wade through the oceans
drown
save
be hunger
beg
forget pride
your survival is more important

no one leaves home until home is a sweaty voice in your ear
saying-
leave,
run away from me now
i dont know what i’ve become
but i know that anywhere
is safer than here

getcliterate

get cliterate.

hvorfor snakker vi så lite om kvinners nytelse og seksualitet? dette prosjektet, å, at det endelig finnes.

og i forbindelse med dette, leste jeg en interessant artikkel i april en gang, om denne filmen.

samfunnet er så seksualisert at en skulle tro at det kunne føre til en mindre tabubelagt, åpen samtale om sex og nytelse, også for kvinner. men det har vel blant annet blesten rundt Newtons pubertetsserie vist oss at ikke er tilfelle.

jeg heier på #getcliterate.

look up.

du har kanskje sett denne allerede? hvis ikke, se den!

en nyttig påminnelse på en mandag. og ja, videoen tar kanskje litt hardt i, og nei, man er ikke garantert livslang kjærlighet ved å skrive adresser på en lapp istedenfor å bruke google maps på telefonen, men om du tenker deg om, så har den jo allikevel noe for seg?

(og ironien er vel at jeg nå deler dette med dere på min blogg, og at det er en internettvideo, som du ser på skjermen din, men allikevel.)

Nei er nei.

Nye undersøkelser fra NKVTS viser at nesten én av ti kvinner og jenter i Norge har blitt voldtatt. Én av ti. Tenk hvor mange det utgjør, tenk hvor mange du kjenner, tenk hvor mange av de du bryr deg om. Én av tre vegrer seg for å anmelde – skyggetallene er enorme. Jeg sitter igjen med samme følelse av frustrasjon og maktesløshet som hver gang slike tall rulles opp. Frustreres enda mer av kommentarene på nett som ber jenter kle seg mer anstendig, ikke drikke så mye, ikke flørte med gutter de ikke er absolutt helt sikre på at de vil ligge med. Som om det er ens egen feil om en blir voldtatt, for en skulle vært mer forsiktig, en skulle ikke snakket med han gutten, en skulle ikke drukket like mye som de andre fordi man har pupper og innovertiss, fordi en må være på vakt i tilfelle noen skulle kunne få lyst til å forgripe seg.

Hvorfor skal det være en jentes ansvar å ikke bli voldtatt, og ikke en gutts ansvar ikke å voldta? Og ja, jeg skriver gutt, for i følge undersøkelsene blir de fleste seksuelle overgrep både mot kvinner og menn utført av menn. Kommentarfeltets reaksjoner henger sammen med skyggetallene og antallet anmeldelser. Det er en påkjenning i seg selv å anmelde et ulovlig forhold. Belastningen blir mye større når en i tillegg blir møtt med mistenksomhet, nesten anklager, om at det tross alt kanskje var ens egen feil. Det kan jo hende skjørtet var for kort, at en ikke gjorde nok motstand, at en sa nei ti ganger, ikke tjue. Men burde det ikke vært tilstrekkelig å si nei én gang? Burde det ikke vært tilstrekkelig at en ikke har samtykket?

Norge er blitt kritisert for at vår voldtektslovgivning ikke er i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Et avgjørende element i den rettslige vurderingen av om noe er voldtekt i vårt rettssystem er ”vold eller truende atferd” – ikke om det foreligger samtykke fra den andre parten. I følge Europarådets konvensjon for å forebygge og bekjempe volde mot kvinner artikkel 36, som Norge underskrev i 2011 men som ikke enda er blitt ratifisert eller trådt i kraft, defineres voldtekt som en krenkelse av en persons seksuelle selvbestemmelsesrett og personlige integritet, og har mangelen på oppriktig samtykke som sitt definerende element. Både USA, Storbritannia og Belgia har lovgivning der seksuell omgang uten samtykke er ansett som voldtekt. I Sverige er debatt om en lov om samtykke en del av den pågående valgkampen. Noe sånt var ikke engang tema i den norske valgkampen vi så i høst. Men som Amnesty International påpekte i sin kampanje ”Voldtekt i Norge” , er det seksuell omgang uten samtykke som burde være definisjonen på voldtekt, også hos oss, uavhengig av om overgriperen har opptrådt voldelig eller truende. Nei er nei, uansett.

Jeg vil anbefale alle, både kommentarfeltet på nettaviser og andre, å se TED talken under som forklarer hvordan vold mot kvinner også angår menn i alle høyeste grad. For det gjør det. Det angår oss alle.

Dette innlegget ble også publisert på Under arbeid.

kroppen min, min kropp.

. stylelikeu: roundtable om kroppsbilde.

jeg er feminist. det er nok du også om du tenker etter (men den diskusjonen tar vi neste gang, ok? nå skal vi snakke om noe som er enda mer viktig). og jeg er uttalt imot måten samfunnet, kulturen, media tvangsfôrer kvinner med et skjønnhetsideal som er uoppnåelig og usunt for mesteparten av befolkningen. jeg tar den diskusjonen når som helst, og jeg opplever at de fleste er enige med meg. men hvordan funker dét liksom, at alle er enige, men at det allikevel er et så stort problem? kanskje venna mine er ekstra bra, kanskje jeg må finne meg nye bekjentskaper som ser annerledes på ting og så er det lettere å forstå, men jeg tror allikevel at noe av greia er at selv om man er enig i at konseptet er ufattelig dårlig, så lar man seg påvirke.

for det er nesten umulig å la være. jeg gjør hele tiden bevisste valg, leser verken vg eller dagbladet (om du ikke skjønner hva det har med saken å gjøre, vil jeg vise til statistikk over antall pupper og lettkledde kvinnekropper på deres nettsider og forsider (gjerne helt uten sammenheng med gjeldende nyhetssak)), kjøper ikke dameblader (rart at det heter dameblader men er masse bilder som får damer til å føle seg ubekvem med sin egen kropp inni der?), styrer unna såkalte «fitnessblogger» og liknende. men allikevel er det umulig å unngå, for om jeg vil ta tbanen så finner de det for godt å klistre opp bikinimodeller langs hele veggen og mellom skinnene med jevne mellomrom, når jeg går på trening henger det lapper med «meld deg på og gå ned 5 kg på 2 uker!» og «er DU klar til bikinisesongen? mage-, rumpe-, lårtrening mandag klokka sju», og om jeg må befinne meg i nærheten av klesbutikker så henger som regel bilder av lettkledde damekropper ser ut som de er fra en annen planet enn meg overalt. damene på film og tv ser som regel helt annerledes enn damene jeg møter hver dag på 37-bussen, kiwireklamen på tv prøver å overbevise meg om at hvis jeg handler hos dem så passer plutselig de trange olabuksene dritbra, og selvfølgelig påvirker alt dette meg. og jeg vet at jeg ikke er den eneste som har det sånn.

kropper er forskjellig ikke sant, vi er ikke like, det går ikke an, men selv om vi ser det hele tiden, selv om fornuften vår skjønner det så innmari godt, at de ekte damene er like forskjellige som sol og måne, at mammaen din og mormoren din og søsteren din og barnehagetanta di og venninna di som får deg til å le og venninna di som er den smarteste du vet, de ser alle forskjellige ut, og ingen av dem likner på vanessa paradis i H&M-reklamen, men de er så innmari mye verdt uavhengig av hvordan kroppene deres ser ut, allikevel så er det alle de retusjerte modellkroppene som fester seg, som vi måler oss mot, som vi streber etter, som gjør at vi trener fordi vi må og ikke fordi vi vil, som gjør at vi teller kalorier i et glass vin og kjeks med brie og drue på og ender opp med vann og cottage cheese i stedet.

jeg har merka kroppsfikseringen på min egen kropp, kroppen min, men enda mer har jeg merka det på kroppen til en av mine aller beste venner, og jeg blir så sint. nå blir jeg sint, før ble jeg bare lei meg, men nå er jeg sint i tillegg, og jeg vil så gjerne gjøre noe med det. dagens forsøk på det er å dele noen andres noe mer velformulerte tanker om temaet. gjennom ettermorgengry sin blogg fant jeg dette innlegget: hvem stjal kvinnekroppen, og det syns jeg du burde lese. i tillegg skrev minismartinis dette eminente innlegget om å være sunn en stund tilbake. også anbefalt lesning. for alle. i tillegg til videoen på toppen av dette innlegget, da.

takk for oppmerksomheten, det var dagens utblåsning. tilbake til erstatningsretten. god kveld og hurra for kvinner i alle fasonger!

gratulerer med dagen!

hurra for kvinner, hurra for menn, hurra for likestilling, hurra for alle som kjemper for det. hurra for dem som har fått oss så langt, hurra for oss som skal fortsette og forhåpentligvis oppnå det som burde vært en selvfølge; uansett hvilket kjønn du er født med, skal du ha mulighet til å gjøre det du vil.

som hjartesmil skrev det i dag:
din kropp er din kropp, ditt liv er ditt liv. og ikkje la nokon andre meina for mykje om korleis du forvaltar det.

i anledning dagen vil jeg linke til Nina Åkestams kvinnedagsinnlegg. du bør lese det, bestemora di bør lese det, kjæresten din bør lese det, lillebroren din bør lese det; egentlig vil jeg klistre det opp overalt så alle kan lese det og forstå hvorfor det fortsatt er nødvendig med en kvinnedag.

gratulerer med dagen kvinner og menn!

 (bildet er googles kvinnedagsillustrasjon. hurrafint!)

feminisme på en torsdag.

siden jeg leser til eksamen, skal dere få enda et godt sitat om feminisme, denne gangen fra Heidi (og resten av det eminente innlegget finner dere her).

Me vil vel alle være likestilte? Det er det feminisme handlar om, det er så enkelt og vakkert. Det handlar ikkje om hårete armhuler, mannehat eller å brenne bh’en sin. For meg betyr feminisme at alle skal ha dei samme mulighetane og rettighetane til å gjere det dei vil, når dei vil det. Uansett kjønn. Det går begge veiar. Klart eg er feminist. Det burde alle være.

ps. om du er interessert og i Oslo, bli med på Feministisk forum om feminismens dårlige rykte og hva feminisme i dag egentlig er, på mandag, på Biblioteket, Chateau Neuf/Det Norske Studentersamfund, klokken 19!

jenter, vi må ta en prat.

4/52 It is better to be green and growing than ripe and rotten

bilde av nikki chicoine, funnet hos hjartesmil.

Sigrid skrev her om dagen et innlegg jeg sporenstreks fikk et behov for å lese høyt for damer og jenter jeg er glad, printe ut til dem eller skrive i brev og sende i posten. Men så har det seg slik at jeg er på sommerferie, og det er nevnte damer/jenter også, så nå lenker jeg til innlegget we need to talk about som jeg syns dere alle sammen skal lese. Jenter, fordi det gjelder oss. Gutter, fordi det som gjelder jenter på en måte gjelder dere også. Dere trenger å lese det fordi det hun skriver er sant, fordi det ikke trenger å være sånn, fordi det er vi som må gå inn for å endre på det.

«dette er det vi har igjen frå vår tidsalder, frå vår tid, den digitale tidsalder, be deilig or die.»

Skjønner dere? Les det, det er bra. (Og så kan dere ta dere en titt på youtube, om dere vil, om fremstilling av kvinnekroppen i reklame for eksempel (killing us softly heter forelesningene). Og om dere enda er klar for mer, så kan dere lese innlegget som hjartesmil laget i motreaksjon til SpUs nye mannebladkalender, der jeg fant det flotte bildet i toppen av dette innlegget.)

Jenter, vi må ta en prat. Folkens, alle sammen, vi må ta en prat, vi må ta en prat om hvordan vi vil ha det og hvordan vi vil at andre skal ha det, om hvordan vi vil at samfunnet vårt skal være og hva vi kan godta og hva som ikke er greit. For jeg er overbevist om at svært få andre enn de som tjener rått på det, synes dette er en god utvikling og en ok måte å behandle folk på.