sovner alene våkner alene/ring meg

verden er enda rarere enn vanlig, jeg har på meg enhjørningonepiece for å skape en slags balanse / kanskje også fordi jeg har vært i en slags selvvalgt karantene i en og en halv uke. i denne enhjørningdrakten (og noen andre klær) har jeg laget en sang, den ligger på internett og kanskje dere vil høre den. den heter altså sovner alene våkner alene/ring meg. hvis dere ikke er helt i det humøret er det selvfølgelig også helt greit, ingen trenger å høre på denne sangen med mindre de kjenner seg kallet til det. og hvis dere skulle velge å høre på den må jeg si på forhånd at jeg ikke er interessert i kritikk, ikke engang hvis den er konstruktiv, for det var såpass høy terskel for å legge ut denne første lille låta at jeg ikke tror jeg kan ta inn noenting negativt. har du derimot noe positivt å si, eller kanskje til og med nøytralt pluss, så er det bare å slide i dms, legge igjen en kommentar her, sende en e-post eller ringe. eller gjerne sende en sms, det er kos, la oss si det sånn at de som sender sms kvalifiserer til å få tilsendt selfie i enhjørningonepiecen.

det var det hele, håper dere alle sammen har det bra og bedriver sosial distansering.

 

twirl on them haters. eller skam/blogg/inspo

vi satt på jobb for noen dager siden. et nytt vennskap og jeg. kom inn på temaet sosiale medier, engasjement, jobbmuligheter. jeg nevnte at jeg har en blogg. hun spurte om å få se. min umiddelbare reaksjon: nei. for ofte kjennes det skummelt at folk jeg kjenner leser her inne. eksponering av sjela, mer skummelt enn bare å være en halvveis anonym skikkelse. uansett. etter noen runder i mitt eget hodet kom jeg på bedre tanker.

det er for dumt å skamme seg over bloggen. jeg legger ned energi og deler det jeg syns er fint/inspirerende/viktig. om jeg kan nå bra damer der ute, kanskje vise dem noe nytt, kanskje være en liten dose konfetti i hverdagen en gang i blant, kanskje få noen til å føle seg mindre alene eller til og med få dem til å smile, kanskje starte en tankerekke, er det alt jeg ønsker meg med dette stedet.

podcasten til flora & frida setter så fint ord på det; hadde det vært like «teit» å ha blogg om det var en mannsdominert greie? I don’t think so.

i alle fall.

det er fredag kveld, det er ny episode av Skam på nett-tv, jeg har nettopp sett Lemonade (mind = blown, hilsen trodde-ikke-jeg-kunne-bli-mer-fan), i dag slapp Cherrie sitt debutalbum Sherihan som føles som balsam for hjertet, og P3 en fantastisk remixvideo av Attitudeproblem med så mye girlpower og deilig trøkk at jeg har sendt youtubelinken på sms til nesten alle jeg kjenner.

deilig injeksjon av bra damer til en sliten hjerne, med andre ord.
og jeg fikk kjenne på følelsen av at alt er mulig.
på en fredag.

god helg.

tittelsitat fra Beyoncés Formation.

you cannot police me, so get off my aerola.

og våren er her. flexing like a yogi, yoga og janelle monáe på hjernen, synger med og strekker og svetter og får mindre vondt i hodet. nye tøysko på luftetur. søndager med sol og blomsterkjole på. mer plass i hodet. håper dere har det bra der ute. hilsen hun som smiler så mye med bollekinn at solbrillene letter fra nesa. blir ikke mye bedre enn det.

musikken (under stadig oppdatering)

there is no place I’d rather be.

det er vår i Oslo! hører dere, den er her, på ordentlig, selv om det snødde sist onsdag og onsdagen før, nå er det vår! jeg har tatt fram sykkelen, folk smiler, jeg smiler, det er ikke noe sted i verden jeg heller ville vært enn Oslo akkurat nå.
og det er en klisjé, men jeg tror ikke man vet hvor vakker sola og våren er før man har levd gjennom en mørk vinter her i nord.

dette er lyden av bar asfalt, tøysko og krokus som strekker seg mot sola mens beina mine danser hjemmelaga dansetrinn:

warsan in wonderland / happy.

“I have my mother’s mouth and my father’s eyes; on my face they are
still together.”

denne mandagen trenger et spark bak, en opptur, en oppmuntring.
derfor gir jeg dere; Warsan Shire. poet, forfatter, awesome.

“It’s not my responsibility to be beautiful. I’m not alive for that purpose. My existence is not about how desirable you find me.»

les boka hennes, Teaching my mother how to give birth. sjekk tumbleren hennes, musikkbloggen, følg henne på twitter, les enda flere sitater (sitatene her er hentet fra denne siden).

og siden det er januar+mandag+kaldt, trenger man også en glad sang med glad video.
værsågod:

øynene lukket.

i dag er det skikkelig mandag. sånn «æsj må jeg lage frokost»-mandag, «har lyst til å bli under dyna»-mandag, «vil ikke gå på forelesningene»-mandag, «kan ikke noen bare lese alle disse sidene med pensum og skrive oppgava for meg»-mandag. vil bare lukke øynene og vente på at det blir tirsdag, onsdag, fredag, lørdag, desember, juleferie.

men en på jobben satte på denne sangen i går. hadde nesten glemt den. den hjelper, vet ikke hvorfor, den bare gjør det. den får meg til å ta på Beatles-tskjorta, den som gjør meg glad, og Bridget Jones-skjørtet, og mammas gamle ullgenser, jeg skal pakke sekken og gå ut av døra allikevel. faen heller, jeg skal klare det allikavel, og denne mandagen skal bli bra.

Øynene lukket med Lars Vaular og Sondre Lerche. (youtube-link)

love on top.

.

når man trenger noe for å orke litt til, for å snøre på seg skoa og gå til den avtalen selv om det er mørkt og vått og surt ute, på en litt for lang torsdag, med litt for mye pensum i hodet, da er det man trenger den her videoen, selv om den går litt saktere enn vanlig, men så får man pusta litt, og så kan man synge høyt til og sittedanse med knalle moves. god torsdag da, dere.

kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden.

alt jeg ba om var et øre til himmeln og et til gata.

om du har fulgt denne bloggen en stund, så vet du kanskje litt om Karpe Diem. at de har sin egen blogginnleggkategori, at jeg har det med å dele tingene de gjør. og nå har det nye albumet kommet.

jeg har gått i en slags merkelig ventemodus siden Øya. det ble enda mer intenst da de slapp traileren over forrige fredag. og i dag er dagen. stod opp klokka sju, de var på p3morgen, kjøpte albumet på iTunes (skal ha det på cd også, men rakk ikke Platekompaniet før forelesning). og helt fra jeg plugga inn øreproppene har jeg gått i min egen lille verden. dette albumet er mykere der det er mykt, hardere der det er hardt.

kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden. lykke i headphones.

alnagata.

juni 2012

Har hatt fri fra datamaskinen og vært på ferie i Gamlebyen. Ferie med sommerjobb nesten hver dag da, men jeg hadde feriefølelse en hel del så det tells. På ferien har vi hørt på denne spillelisten: alnagata. Den kan man danse til, kline til og ikke minst høre på når man tar buss til/fra jobb. Håper dere har fine sommerdager!

juni 2012

for dere som ikke har Spotify, ser listen slik ut:
 

langt – lengre – lengsel.

 

 

noen ganger er det bare sånn at man skulle ønske man var hjemme. selv om det er kaldt der og vår her, og jeg absolutt liker våren best. det er nok mest på grunn av folkene. noen dager vil man bare ha de nære litt nærmere enn tre timer med fly. det hjelper riktignok med k som heier og oppmuntrer på wordfeud og facetime jevnt og trutt, og en lili som sier «det hjelper at du sier at alt ordner seg». for det gjør det jo.

egnet lydspor: Bedouin Soundclash (feat. Coeur de pirate) – Brutal hearts