bibliotenkt//hallo hallo

marire1 kommentar

hjernen er alene, og jeg blir matt av å føle meg så innmari alene i egen hjerne om dagen, så jeg har bestilt bøker fra biblioteket om temaet, for det var sånn jeg håndterte det vanskelige før. jeg lette i bøker, side opp og side ned (og etter hvert på internett), etter noen som likna mer på meg enn de folkene som omringet meg i hverdagen. og i blant fant jeg noen. håper jeg finner noen igjen, at de fremdeles er der ute og skriver, de som er mer som meg.

i notatboka mi har jeg lagt en strategi for tilbakekomst til jobb, den likner på en leseplan for eksamensperiodene jeg hadde på jussen, minst like ambisiøs. jeg har sett fire sesonger team ingebrigtsen på under en uke for å få nok motivasjon til ikke å spy av angst ved tanken.

ingen vet alle disse tingene i sammenheng, for jeg porsjonerer ut tingene så folk ikke skal bli bekymra, men nå vet internettet.

jeg hører på triste sanger odd nordstoga skrev på begynnelsen av 2000-tallet, og har egentlig kommet frem til at høsten er å foretrekke fremfor sommeren. antakelig lite kontroversielt, men lenge ga jeg etter for det kollektive presset om å elske sommeren over alt, og ja, det er absolutte fine ting med sommeren, men det er gitt visse metereologiske forutsetninger. gitt de samme metereologiske forutsetningene kan høsten være minst like fin takk for meg.

kjære linn som leser, jeg er glad for at det er du som fremdeles er der ute. faen, faen, faen er en av bøkene jeg har bestilt på biblioteket!

RBG.

marire1 kommentar

Ruth Bader Ginsburg er ikke blant oss mer. og det gjør så vondt.

det kan virke rart å være så opprørt over bortgangen til en jeg aldri har møtt, og som ikke er en spesielt berømt person. dessuten var hun gammel, dette var hennes femte rundt med kreft, jeg måtte se det komme?

men Ruth er helten min, forbildet mitt. den jeg leser sitater av på nett og ser intervjuer med på youtube når jeg vil gi opp. når jeg føler på jussens begrensninger, når jeg føler meg som en bitteliten maur i et kjempestort maskineri som prøver å få jussen, en tjue-etasjers-bygning av betong, til å flytte på seg og være til hjelp, ikke skade, for alle, uansett hvem de er.

om du har lest her en stund har du møtt på henne før. og om du har vært innom noen av kontorene jeg har hatt, har du sett bilde av henne hengende over pulten min.

fordi hun minner meg på at det går an. på at det kommer til å være oppoverbakker. du kommer til å bli upopulær. du kommer til å bli beskyldt for at det du driver med, det er ikke ordentlig juss. at likestillings- og diskrimineringsrett er noe som er mindre viktig, mindre verdt, fordi det sees ned på av makta, det hadde vært fint med likhet men blir ikke noe av når det koster penger, det er ofte store ord og lite handling. men RBG sier: du kan allikevel gjøre en forskjell der du er. jussen er dynamisk, og når vi som jobber med den har gode idéer om fremtiden kan flammende dissenser bli til allmenn rettsoppfatning.

overskriftene kommer til å handle om utnevnelsen av en ny dommer, om den politiske dragkampen mellom demokrater og republikanere, om Trump og om Biden.

for meg handler det om en legende, et menneske som turte, og en jurist som balanserte mellom å være åpen og ikke å ta imot dritt fra noen.

takk, Ruth.

Ruth on how she would like to be remembered
«Someone who used whatever talent she had to do her work to the very best of her ability. And to help repair tears in her society, to make things a little better through the use of whatever ability she has. To do something, as my colleague David Souter would say, outside myself. ‘Cause I’ve gotten much more satisfaction for the things that I’ve done for which I was not paid.»

Ginsburg arrives to a joint session of Congress where President Barack Obama was speaking in 2009. That month, Ginsburg had surgery and treatment for early stages of pancreatic cancer. A decade before, she had successful surgery for colon cancer.

norman fucking rockwell!

marireLegg igjen en kommentar

september har sneket seg inn i livet, og plutselig er det skjerf rundt halsen og høstmelankoli i hjertet (og en forkjølelse jeg latet som om ikke eksisterte i det aller lengste). Lana har selvfølgelig laget et perfekt album til det hele.

det jeg ser aller mest frem til denne måneden er å dra på retreat med denne magiske dama.

jeg har en jobb jeg syns er skikkelig viktig og spennende, den varer bare tre måneder og jeg er nesten halvveis. prøver å nyte det mens det står på. i kjelleren hos pappa er det ganske rått og kaldt, men jeg har fått meg dehumidifier og en ganske heftig ovn og noen gamle saueskinn fra ikea på gulvet, så alt blir bra. for alt blir bra, ikke sant?

dansestøl.

marire1 kommentar

jeg vil bare sende ut på internett at jeg er skikkelig stolt av meg selv fordi jeg var på dansestøl og fikk en imaginær pokal for beste innsats (jeg dansa så mye at jeg til slutt nesten ikke hadde klær på, det hører til historien). marire 18 år hadde daua av tanken på av kval&actionfilm ikke bare vet hvem marire 28 år er, men syns hun eier dansegulvet!?

stolt øyeblikk. stort øyeblikk. 10/10 til verdens beste DJer, 10/10 til eget oppmøte og egen innsats.

takk for meg.

kronisk.

marireLegg igjen en kommentar

jeg har kronisk migrene. så jeg orker ikke skjerm noe særlig, spesielt ikke med hvit bakgrunn sånn som word-dokumenter eller bloggpostsider. dette innlegget har tatt litt tid å sette sammen og skrive, men jeg har bra ting jeg vil dele, så det er er verdt det.

håper dere spiser pakistansk mango, de er vilt gode nå.

Bad Feminist

marireLegg igjen en kommentar

Skal på veiledning med masteroppgaven om 49 minutter, trenger inspirasjon og styrke og helst en følelse av å være mindre alene.

Roxane Gay er alt det.

Hilsen skriver feministisk jussmaster og mener mye og er veldig spent på mottakelsen.