Yodok.

Et brev skrevet til Det norske Utenriksdepartement, noe redigert av hensyn til min egen identitet.

Oslo, 04.11.2009

Vi har nylig sett filmen «Yodok» med klassen i faget politikk og menneskerettigheter. Det er en film jeg vil anbefale på det varmeste til alle, og særlig til dere som jobber i Utenriksdepartementet.

Filmen handler om en gruppe nordkoreanere som har flyktet fra et grufullt, totalitært regime. I Nord-Korea er det fravær av mange av de rettighetene vi i Norge setter høyest, blant annet ytringsfrihet, religionsfrihet, rettssikkerhet og organisasjonsfrihet. Mange blir også frarøvet selve handlingsfriheten, og friheten til liv, når de settes i konsentrasjonsleire. Flyktningene tar et valg, og et risikofylt sådan, når de bestemmer seg for å sette opp en musikal der de deler sine forferdelige opplevelser. I filmen følger vi noen av dem som var sentrale i oppsetningen, får kjennskap til deres historie og hvilke tanker de har om Nord-Koreas fremtid.

Før vi så filmen hadde jeg begrenset kunnskap om Nord-Korea. Det jeg hadde hørt mest om var nasjonens atomvåpen og prøvesprengninger, og ellers at det var et totalitært og militært regime der befolkningen levde under kritikkverdige forhold. Jeg hadde imidlertid aldri kunnet forestille meg at forholdene var så ille som vi får høre om i filmen Yodok. Gjennom tidligere skolegang har jeg fått inntrykk av at konsentrasjonsleirenes tid var forbi. Det var feil. De lever i beste velgående i Nord-Korea.

Etter å ha sett filmen sitter jeg igjen med en følelse av at noe må gjøres. Det internasjonale samfunnet må engasjere seg! På hvilken måte ser dere for dere at dette kan gjøres? Dette er et veldig vidt spørsmål, med mange dimensjoner. Det er forskjeller mellom hvilken påvirkning jeg som individ, Norge som stat, og internasjonale mellomstatlige organisasjoner kan ha.

Hvilke standpunkt har Norge når det gjelder situasjonen i Nord-Korea?

Jeg vet at vi sannsynligvis har uttalelser når det gjelder deres våpenpolitikk og atomprøvesprengninger. Men hva med befolkningen i landet? Hva med alle de menneskene som sulter, som frarøves elementære menneskerettigheter og som ikke ser noen redning?

Selvmord er forbudt i Nord-Korea. Om en begår dette, settes hele familien din i konsentrasjonsleire. Slik unngår man at nordkoreanerne velger å ende livet som en vei ut av sin uutholdelige situasjon. Det er ikke respekt for liv som står bak dette – hvordan kan det være det når man dreper over en lav sko?

Hvordan kan man med f.eks. FN påvirke Nord-Korea? Jeg er klar over at man har prøvd å sette en stopper for landets våpeneksport. Men hvordan påvirke slik at landets innbyggere får bedre kår?

Og sist, men ikke minst, hvordan kan vi bidra til å sette dette på den internasjonale dagsorden? Selv om Nord-Korea er et svært lukket regime, og det er vanskelig å få informasjon ut derifra, kan vi ikke overse den kunnskap vi faktisk har om de forferdelige tilstandene i landet. Dette handler ikke bare, i hvert fall ikke i første omgang, om at det vi i Vesten oppfatter som grunnleggende menneskerettigheter blir brutt. Det handler i større grad om en befolkning som lever under ekstreme forhold, og som ikke i noen grad blir behandlet på en akseptabel måte. Det handler om at vi som et internasjonalt, globalt samfunn ikke kan sitte på gjerdet og bare se på at slikt skjer. Vi har sett flere ganger at mangel på internasjonal innblanding blir beklaget i etterkant av grufulle overgrep mot mennesker. Men en beklagelse er ikke nok! Vi kan ikke slå oss til ro med at ”det er for vanskelig”, ”de har for store militære styrker” og ”vi kan ikke gjøre noe”. Vi må tørre å handle, tørre å vise solidaritet også i situasjoner der vi kan risikere noe. Å finne en effektiv og langsiktig virkningsfull metode å nærme seg denne saken på vil være vanskelig, særlig fordi vi har lite kunnskap og regimets styrke, særlig militært. Allikevel er det nødvendig at vi prøver, at vi tar utfordringene og viser at vi bryr oss. Hvordan tenker dere at dette kan gjøres?

Jeg håper at dere ser filmen, og at dere også føler at vi må engasjere oss i denne saken.
Jeg ser også frem til tilbakemelding på spørsmålene mine.

Med vennlig hilsen
Marire