s(tr)and.

søndag. litt hjemlengsel.
drar frem noe spontant i meg, bestemmer meg for at i dag er en fin dag for å dra til stranden.
sender like spontant en melding til en hyggelig brite og informerer om at jeg skal dra i tilfelle han har lyst til å være med. han vil.
tar bussen utover. kommer frem, går i sanden, ser på havet, kjenner havet, lukter havet. det er et eller annet magisk med det. fikser liksom opp i saker, gjør det hele litt klarere for en liten stund. og ingenting er som å kunne sitte på en solvarm stein med føttene plantet i sanden en søndags ettermiddag i februar.

3 thoughts on “s(tr)and.

  1. ja. den er det. og det er ikke så trist å tenke tilbake, liksom, jeg har jo ikke følelsen lenger, og jeg kan ikke rekonstruere den. det var på en mer vemodig der og da, da jeg visste at det ville bli borte. de små sikkerhetskopiene blir da fantastisk fine, men de gjør meg alltid litt trist også, skjønner du hva jeg mener?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: