Bloggen.
Jeg tenker at jeg er ganske stolt over den. At den har gitt meg mye. Bekjentskaper, en eksponeringsplass, en grunn til å fortsette å skrive. Noe eget, noe jeg har skapt og produsert og styrt selv. Bestemt over selv.
Folk er her inne. Kommer hit. Kanskje med vilje, kanskje dumper de bare tilfeldigvis innom. Leser. Skroller. Legger kanskje igjen en kommentar. Kanskje ikke. Kommer kanskje tilbake. Kommer kanskje aldri tilbake.
Jeg føler at jeg bidrar med noe. Har bidratt med noe. Til et fellesskap.
Og jeg får et behov for å skrive til alle dere der ute. Dere som jeg går inn på bloggen til. Leser. Skroller. Dere som ikke har en egen blogg, men som gjør det meningsfullt å skrive fordi dere finnes og fordi dere leser. Legger kanskje igjen en kommentar en gang i blant, kanskje ikke. Uansett. Jeg vil skrive til dere at dere er skikkelig bra. Takk for at dere fortsatt holder på, fortsatt deler, fortsatt skriver, fortsatt leser, fortsatt kommenterer. For at dere fortsatt finnes her inne på internett og holder liv i bobla vår.
Takk. Takk for dette året. Og alle gode ønsker for det nye.
Så fint skrevet! Det er noe helt eget ved bloggfellesskapet, synes jeg. Håper du har hatt en fin start på 2016! Takk til deg også, og godt nytt år!
og takk til deg! godt nytt år!
Så fint skrive. Eg les bloggen din av og til. Som regel når eg skal ta ein pause på Internett så blir det Facebook og nettaviser. Det er nok for å berre kople hjernen av litt. Men nokre gonger treng eg noko meir, lese noko som opnar noko i meg istadenfor å kople meg av, og då les eg bloggen din. Så tusen takk til deg også.
det gjør meg glad i hjertet at bloggen min kan være et sånt sted for deg.