savn.

det er bare er helt vanlig fredagsmorgen, jeg har stått opp i passe tid og er passe uthvilt, og om litt skal jeg til byen for å spise lunsj med noen bra folk, og da treffer det hardt og tar tak i hjertet og brystet og jeg savner med hele meg, jeg savner folkene mine, jeg savner nærheten og mine nærmeste, jeg savner byen min og alt jeg kjenner som er trygt og ikke nytt, skummelt, firkantet og vanskelig.
og jeg vet at det gir seg etter hvert, at når jeg er flink og går ut i byen her og finner på noe så jeg tenker på noe annet, da gir det seg, men det er akkurat når det treffer så hardt som nå at jeg skjønner hvor heldig jeg er. tenk å ha så mye fint der hjemme at man uten noen videre grunn savner på denne måten på en helt vanlig fredag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: